Jan Arild Breistein er død

Gikk bort i går: Jan Arild Breistein gikk bort i går etter en tids sykdom.

Gikk bort i går: Jan Arild Breistein gikk bort i går etter en tids sykdom. Foto:

Jan Arild Breistein, tidligere leder for Bergen Spillfestival og quizmaster på Cafe Opera, gikk bort i går kveld, 61 år gammel.

DEL

Han sovnet inn tirsdag kveld etter en tids kreftsykdom.

Jan Arild Breistein var initiativtaker og primus motor for Bergen Spillfestival som ble startet i 1997. I fjor overlot han ansvaret for festivalen til Ole Valaker.

Engasjert

14. mars stilte de begge opp til intervju i BA for å fortelle om den kommende spillfestivalen, som Jan Arild Breisten engasjerte seg i helt til det siste. De kunne fortelle at årets utgave av festivalen blir større enn noensinne.

– Vi gjør dette for at folk skal glede seg over å være i byen i sommer, sa en, som vanlig, svært engasjert Breistein til BA. Han forklarte også hvordan fjorårets festival ble amputert på grunn av «sykdom i festivalledelsen», som han formulerte det. Derfor overlot han også ansvaret for festivalen til Ole Valaker.

Sjakkforbundets gullmerke

Jan Arild Breistein har vært fast quizmaster på Café Opera og i Bergens Tidende i en årrekke. Han har også skrevet boken «Kviss for kvasse», og ledet quizprogrammet «Jaget» på TV 2.

I fjor mottok han Norges Sjakkforbunds gullmerke for sin innsats for sjakksporten.

Vil du leke med meg?

I et minneord BA har fått lov å gjengi, skriver Ole Fredrik Kvamme, medarrangør av spillfestivalen og quizkompis blant annet:

«Vil du leke med meg?» var det Jan Arild Breistein spurte alle om hele sitt voksne liv i Bergen.
Jeg møtte ham på 80-tallet da han kom flyttende fra Drøbak, denne irriterende kunnskapsrike og samtidig så inkluderende fyren.

Jeg kjenner mange vellykkede mennesker, men Jan Arild var av den sjeldne typen som gjennom quiz og spill skapte sin egen arbeidsplass. Han hadde også en enestående evne til å få folk til å jobbe sammen.

Han har gått bort nå, og vi gråter, selv om det ikke var det han egentlig hadde villet. Han ba aldri om noe for seg selv, men hvis vi vil hedre hans ånd, kan vi fortsette å la alle ha verdi. Hadde jeg ikke kjent ham, ville jeg sluppet å være trist nå, men jeg er så uendelig glad at jeg fikk sjansen til å kjenne ham. All sorgen jeg nå føler, er ingenting mot all den gleden jeg kan kjenne på som en av dem som var privilegert nok til å få kjenne ham. En fyrlykt er slukket, men tankene hans lever videre.

Jan Arild var imidlertid først og fremst ektemann og far. Hans to sønner er fagfolk av internasjonalt format, men de husker nok begge godt hvordan de i barndomshjemmet fikk leke seg til lærdom.
Både de og hans kone, Gro, visste alltid at familien kom først, særlig hvis det var noe de trengte. Alle burde vi lære av den måten han tok vare på dem han var glad i.

Hvil i fred, min gode venn. En bedre lekekamerat og venn kunne man ikke håpe på.


Ole Fredrik Kvamme

Artikkeltags