– Nå får også majoritetsbefolkningen merke på kroppen hvordan det er å leve under et vanstyre. For tamilene har dette allerede vært realiteten veldig lenge.
Manoharan følger situasjonen i foreldrenes fødeland med bekymring.
– Det er klart, for min mor og de er dette enda tettere på. De snakker med slektninger der nede hver dag.
Krise etter krise: – Landet er i knestående
Den tidligere yndede feriedestinasjonen har de siste årene havnet i stadig dypere økonomisk krise.
Professor Gunnar M. Sørbø ved Christian Michelsen Instituttet har forsket på Sri Lanka og på Norges rolle i fredsprosessene som brøt sammen før borgerkrigen i 2009.
Han sier situasjonen er dramatisk for Sri Lanka nå:
– Jeg snakket med en journalist jeg kjenner der nede. Han sier situasjonen er som å være i bokseringen med Mohammed Ali: Slagene bare fortsetter å komme for Sri Lanka, og landet har vært i knestående lenge.
Et terrorangrep i 2019 satte en stopper for turismen som hadde vært så viktig for økonomien. Deretter fulgte katastrofene i tur og orden:
– Koronapandemien rammet Sri Lanka som alle andre. I tillegg besluttet regjeringen å legge om til økologisk matproduksjon fordi de ikke hadde penger til kunstgjødsel.
Resultatet har vært en katastrofal avlingssvikt. I tillegg til knapphet på den viktige fødevaren ris har det også ført til svikt i eksportinntekter.
Mafia-styre
Etter at landet ble meldt konkurs har mange av landets 22 millioner innbyggere tatt til gatene.
Mot opprøret ble militæret satt inn og presidenten flyktet. Han har nå gått av, men han som nå sitter med ansvaret har heller ikke tillit i befolkningen.
– Folk har jo okkupert presidentpalasset, sier Manoharan og viser bilder av singalesere som dusjer og ser på TV i presidentboligen.
Militærapparatet som har forsøkt å roe opptøyene med tåregass og makt, ser ut til å ha gitt opp.
Sørbø sier at regjeringsapparatet har vært preget av korrupsjon og at en politisk elite har styrt lenge.
– Rajapaksa-familien har lenge styrt landet, og tatt utrolig dårlige økonomiske beslutninger, sier Sørbø.
– Landet skylder 50 milliarder i utenlandsgjeld, og bare i år skulle de ha betalt 7 milliarder. Realiteten er at de ikke har noen penger overhodet.
Tør ikke ta ut penger i banken
– Det har allerede vært mangel på en rekke varer, som bensin og strøm i ett år, forteller Manoharan.
For en tid tilbake skrev BA om pop-up konseptet som sendte overskuddet til Sri Lanka:
Sparer til restaurant: Nå vil de gi vekk pengene
Pengene skulle fordeles av Manoharans presteonkel.
– Onkel forteller at han ikke tør å ta ut så store summer av banken. Han har bare tatt ut litt og litt og fordelt til familiene på listen.
Manoharan sier det er vanskelig å forestille seg hvordan forholdene er for dem som lever der nede.
– Tenk, han har bodd ved siden av naboen i ti år, og likevel er han redd. Det sier noe om hvordan mennesker blir når nøden er stor.
Likevel håp for Sri Lanka
– Etter borgerkrigen har regjeringsapparatet beholdt makten delvis ved å sette tamiler og den singalesiske majoritetsbefolkningen opp mot hverandre, sier Manoharan.
Dette bekrefter Sørbø.
– Rajapaksa-slekten gjorde seg populære ved å sabotere fredsprosessene som blant annet Norge var involvert i. Det kulminerte i krigen som ble avsluttet i 2009 med at svært mange fra den av den undertrykte tamilske minoriteten ble drept, sier Sørbø.
Til tross for at regimet har gjort lite for å søke forsoning mellom de etniske gruppene, mener Sørbø at Sri Lanka også har en mer positiv politisk historie å trekke veksler på.
– Sri Lanka var egentlig en velferdsstat, og et godt land å bo i. Men det er lang vei frem og krever vel nærmest en revolusjon.
Også Manoharan uttrykker et håp om politiske omveltninger:
– Hvis den singalesiske majoriteten inkluderer tamilene når de skal utarbeide en ny politisk kurs, er det håp om at Sri Lanka kan overvinne de enorme interne splittelsene og gå sammen om å løse de politiske problemene sine.