Mysteriet Hollekim

Artikkelen er over 13 år gammel

Inne på låven hevder 55-år gamle Sigurd Hollekim at han slår frøken Aardal bevisstløs med en slegge og kveler henne. Året er 1958 og en av Norges mest omtalte mordgåter starter på Skoldskiftet.

DEL

«Hollekim-saken» er et begrep som jevnlig dukker opp i media i drapssaker der politiet ikke finner levningene etter den drepte. Etter norsk lov må ikke liket være funnet for at en person kan dømmes for drap, men en tilståelse alene er ikke tilstrekkelig bevis. Det er Hollekim-saken et eksempel på. Sigurd Hollekim tilstår drap, men blir frifunnet. Saken er fortsatt et stort mysterium.

GIR OPP

Det begynner lørdag 18. januar 1958. Da forsvinner frisørdamen Astrid Aardal. Den enslige kvinnen leier rom på gården ekteparet Hollekim forpakter i Skjoldsskiftet, og det er ekteparet som melder henne savnet.

De opplyser til politiet at Astrid Aardal denne lørdagen forlot gården med 33 000 kroner i en bag. Ifølge ekteparet skulle frisørdamen ta buss til en kreditor for å betale gammel gjeld.

De første årene blir saken behandlet som en ordinær savnetmelding. Da det nærmer seg seks år uten det minste spor etter frisørdamen, ber politimesteren politiadjutant Øystein Djuvik sjekke den gamle saken. Familien til Astrid Aardal har i mellomtiden presset på for at noe må gjøres.

Djuvik ser med det samme at noe skurrer i forklaringene til ekteparet Hollekim. Han tror ikke at frøken Aardal kan ha hatt så mye penger som 33 000 kroner, og finner bevis som underbygger antakelsen. Djuvik innkaller Sigurd Hollekim til nytt avhør og konfronterer 55-åringen med at politiet ikke tror på forklaringen hans. Hollekim resignerer raskt.

– Jeg skal legge kortene på bordet, er firebarnsfarens svar. Datoen er onsdag 9. oktober 1963.

I GJELD

Det er en grufull forbrytelse Hollekim tilstår. Han forteller politiet at han lurer Astrid Aardal med seg opp på låven under påskudd av at han trenger hjelp til å bære en stamp opp dit.

Inne på låven hevder 55-åringen at han slår frøken Aardal bevisstløs med en slegge og kveler henne. To dager senere brenner han liket på et bål på gården sin.

Hollekim forklarer drapet med at han sto i dyp gjeld til Astrid Aardal. Han hadde lånt penger av henne en rekke ganger og gjelden var nå kommet opp imellom 15 000 og 20 000 kroner. Drapsdagen er det meningen at han skal betale første avdrag på 4000 kroner, men han har ikke pengene.

PÅ SENGEKANTEN

I løpet av de seks årene som er gått fra forsvinningen er ekteparet Hollekim blitt separert. Eks-konen tilstår at hun vet om drapet, men hevder hardnakket at hun først får beskjed en dag etterpå. På sengekanten betror mannen henne da hva som var skjedd.

Politiet tviler på at fruen er så uskyldig som hun hevder og lørdag 12. oktober 1963 blir hun pågrepet og siktet for medvirkning til drap. To dager senere blir fru Hollekim varetektsfengslet.

Arrestasjonen av ekteparet er uvirkelig for hele nabolaget. Hollekim får et godt skussmål av alle. 55-åringen sliter med tre jobber for å forsørge familien sin. Han forpakter gården, er anleggsarbeider, og forsikringsagent. Arbeidsdagen kan strekke seg fra fire om morgenen til sen aften.

Hans eks-kone blir sett på med andre øyne. Uansett hvor mye Hollekim tjener, bruker hun mer. Naboer kan blant annet fortelle om en utstrakt bruk av drosje.

Hollekim møter ikke alltid åpne dører i sitt eget hjem. Frisørdamen friserer nabolagets kvinner på rommet sitt, og den trette arbeideren blir ofte kommandert ut av hjemmet sitt av hensyn til kundene hennes. Et vaskefat med kaldt vann på trappen er det han da blir tilbudt. Når han har vasket seg må han rett ut på nytt arbeid på gården sin.

Påtalemyndigheten anser saken som oppklart. De har en tilståelse, et motiv og en drapsmann. Forsvarer Alf Nordhus vil det annerledes.

UNDER RULLEBANEN

Hollekim holder på sin side fast ved tilståelsen, men endrer forklaringen på hvordan han kvitter seg med liket. I avhør sverger den sterkt religiøse mannen nå på at han den aktuelle lørdagen i januar 1958 parterer liket, og kjører levningene med hest og kjerre i en fylling på Flesland. Levingene ligger under asfaltdekket på rullebanen på Flesland.

Gravearbeidet starter en tåkete novemberdag. Deler av rullebanen blir endevendt, men uten at politiet gjør noen funn. Hollekim gir uttrykk for at han er lei seg for det.

Arbeidet med å grave opp asfaltdekket koster mellom 80 000 og 100 000 kroner. Sigurd Hollekim synes det er leit å være en slik økonomisk byrde for samfunnet.

Før rettssaken starter i Gulating lagmannsrett i april 1965 varsler Nordhus at han går mot sin egen klients tilståelse. Nordhus får ikke saken til å rime, og mener at tilståelsen skyldes at det er Sigurd Hollekims natur å påta seg all skyld.

Under møtene forsvareren har med ham mens han sitter fengslet i Bergen kretsfengsel er det aldri hans egen skjebne som opptar Hollekim, men barnas og eks-konens.

Nordhus mener Hollekim har levet seg inn i en Jesus-rolle, og at tilståelsen ligger på et psykologisk plan.

AVVIST

Statsadvokaten avviser helt Nordhus sine innvendinger.

– Det særegne ved denne saken er en forsvarer som forsvarer seg selv og ikke tiltalte, sier statsadvokaten i prosedyren.

Hollekim protesterer ikke på det Nordhus påpeker, men holder hele tiden fast ved tilståelsen sin. Han tilstår drap og han tilstår partering i en dødsstille lagmannsrett.

Eks-konen virrer mer. Hun nekter i retten for kjennskap til drap og lanserer flere forskjellige teorier om Astrid Aardals forsvinning.

Rettssaken varer i fire uker. Det bruser i salen da lagrettens formann reiser seg den 14. mai 1965 og svarer nei på alle skyldspørsmål. Fru Hollekim gråter av glede. Også i Hollekims ellers så alvorstunge ansikt bryter et smil frem.

– Jeg har ikke penger å betale deg med, sier Hollekim til Nordhus da han få minutter senere står som fri mann på trappen utenfor tinghuset.

– Ingen grunn til å føle dårlig samvittighet for det, beroliger Nordhus ham.

Artikkeltags