En av dem som har stått på i dagevis er sirkusdirektør Jan Ketil Smørdal. Når konvoien startet satt han bak rattet på traileren.
– Jeg har hatt vondt i magen i flere dager, fordi mye har vært usikkert. Men nå er jeg rolig og klar, sier Smørdal før han setter seg i den enorme traileren fylt med nødhjelp.
– Den skal vi kjøre inn i Ukraina for å sikre at de som trenger nødhjelpen faktisk får den, sier sirkusdirektørens svigersønn, Jørn Kvist.
Det er fra Fyllingsdalen teater at hele operasjonen har blitt gjennomført. For mindre enn en uke siden satt teaterdirektør Kvist og så på det grufulle som utspiller seg i Ukraina.
– Her må vi gjøre noe, tenkte Jørn Kvist.
Fem dager senere kjørte en semitrailer fylt til randen med nødhjelp og to Tide-busser av gårde mot Danskebåten med mål om den ukrainske grensen.
– Dette blir veldig tungt
En av de som skal være med er Ivan Valeaev fra Romania. Han skal fungere som tolk og organisere mottaket av flyktninger. Valeaev var krystallklar under brifingen før turen startet:
– Dette blir psykisk veldig tøft for alle som drar. Det er mange som trenger desperat hjelp. Jeg vet om minst fem barn som trenger umiddelbar hjelp. Noen av dem har diabetes, og det er snart slutt på medisinene, sier tolken med alvorlig mine.
Han vet hva som venter ved grensen. Han vet at det kommer til å bli sterke inntrykk.
Jørn Kvist har jobbet døgnet rundt de siste dagene. Den ene utfordringen etter den andre har dukket opp. Hvordan komme seg trygt inn i Ukraina? Er det lov å hente hjem flyktninger? Hva trenger de der nede?
– Det har vært endringer hele tiden, sier en trøtt, men oppegående Jørn Kvist.
33 europaller med nødhjelp til en verdi av en million kroner ligger tettpakket i traileren.
– Her har vi alt fra bleier til medisinsk utstyr, forteller Kvist.
Har kamerater ved fronten
Ivan Valeaev har en kone og en datter fra Ukraina. Han fikk oppleve Russlands invasjon av østlige Ukraina på nært hold i 2014.
– Nå er vi bergensere, sier Ivan og smiler.
Han meldte seg umiddelbart frivillig da han fikk høre om at teateret skulle sende nødhjelp til Ukraina og flyktninger tilbake.
Han forteller om kompiser fra Ukraina som kjemper i fronten mot de russiske styrkene.
– Jeg har kontakt med noen, men det er vanskelig å få tak i mange av dem, forteller mannen som sammen med Ole-Jacob Abraham skal sørge for sikkerheten når bussene skal fylles opp med flyktninger.
Tolken Ivan snakker flytende russisk, polsk, ukrainsk, engelsk og litt norsk.
– Jeg er vel forberedt hva som møter oss der nede. Vi må bare forberede oss mentalt på at det blir veldig tøft å møte alle disse skjebnene. Folk har det helt forferdelig i Ukraina nå. Vi kommer til å se panikken. Vi kommer til å oppleve mennesker i ytterste nød som er tapt i en krig, sier Valeaev.
Målet er å fylle bussene med flyktninger. Jørn Kvist og alle de involverte fra Fyllingsdalen teater jobber iherdig for at flyktningene som kommer tilbake til Bergen skal få bli der, og ikke bli sendt videre til flyktningmottak på Østlandet.
– Vår jobb fortsetter når bussene er kjørt, sier Kvist.
– Hvordan har du det nå?
– Hvordan jeg har det? Det må du spørre meg om et par timer. Men hvordan jeg har det er ingenting i forhold til de som sitter i bomberommene og frykter for livet sitt i Ukraina, sier Jørn Kvist og løper videre.