Du bør bry deg om personvernet ditt

– Det er ikke lenger en hemmelighet at hvis du og en venninne snakker om nye Nike løpesko, så kommer det opp reklame for Nike løpesko på Facebooken din. Vi vet at de lytter. FOTO: AP PHOTO

– Det er ikke lenger en hemmelighet at hvis du og en venninne snakker om nye Nike løpesko, så kommer det opp reklame for Nike løpesko på Facebooken din. Vi vet at de lytter. FOTO: AP PHOTO

Av

Ja, du er lei av å høre det. Men den nye etterretningsloven gjør en inntreden i din private sfære.

DEL

MeningerVi begynner å bli litt lei. Nordmenn trettes over det samme maset om og om igjen. Nettsider du besøker og apper du laster ned med de samme advarslene. «Vi bryr oss om ditt personvern».

Nei, det gjør de ikke. Alle medier, underholdningsbransjer og treningsbransjer ønsker å nå ut til x antall mennesker som leser deres artikkel eller hører på deres podkast. Det er ikke lenger en hemmelighet at hvis du og en venninne snakker om nye Nike løpesko, så kommer det opp reklame for Nike løpesko på Facebooken din. Vi vet at de lytter.

Desto lenger en er inne på booking.com og skal bestille seg en Via Ferratta-tur til Loen, desto høyere blir prisene. Dette er en subtil måte å si «hei, vi ser du er interessert i fjell- og klatreturer, desto oftere du kommer innom sidene våre, desto mer vil det koste å vente med å bestille – bestill nå!». Selv logger jeg meg inn på jobb pc-en og bestiller, etter at jeg har undersøkt reisen på min private datamaskin. Jeg sparer i gjennomsnitt 400-500kr. Life hack? – Neppe.

Nordmenn liker å trene. Vi har Garmin-klokker til flere tusen kroner. Selv har jeg en Apple Watch med godt brukergrensesnitt. Mange bruker Strava i forbindelse med logging av trening. Det er ikke sjokkerende å se at et par tusen mennesker på Haakonsvern bruker Strava og at de har på stedstjenester på et militært område. Forsvarsfolk er også nordmenn, og er også lei av dette personvernmaset. Det som er mer sjokkerende er at en på samme måte finner ut via datingappen Tinder eller Strava hvor soldater er i Afghanistan, Irak eller på øvelse i Sverige via. Dog, ikke dårlig sikkerhet av soldatene, kun dårlig sikkerhetsforståelse fra ledelsen.

Snowden fant ikke opp vernet om personopplysninger da han åpnet opp for verden med sine beretninger om CIA. Cambridge Analytica gjorde ikke noe eksepsjonelt slemt under valget i 2016. De gjorde som mange andre selskaper. De innhentet og oppbevarte datapunkter om veldig mange mennesker. Personvernet har eksistert lenge, og ble allerede nevnt i 1890. I senere tid har blant annet FN, Riksadvokaten og Datatilsynet ment noe om det. Personvern er en del av Grunnloven, og burde være en del av din interesse. Poenget med GDPR, personopplysningsloven er å verne om ditt eget privatliv.

Georg Apenes, tidligere leder av Datatilsynets sier at han ikke har noe å skjule. Greit nok, men vi er allerede veldig åpne. Dette gjelder ansettelsesprosesser, skattemeldinger, transaksjoner og personopplysninger i utdanningsinstitusjoner. Trenger Norge som stat mer innsyn, mer personopplysninger? Hva så med oppbevaring og sletting? Lagres det i en mappe som vil være i E-tjenestens svar på «min sky» fra Telenor? Har jeg som dødelig mann i gaten klageadgang? Eller vil dette skje uavhengig av hva jeg synes og mener?

Mange spørsmål, få svar. Det er ikke utenkelig at desto mer tåkete ordlyd i lovbestemmelsen, desto videre adgang til maktanvendelse. Har du sett «Sånn er Norge» på NRK vil du ha sett en engasjert Harald Eia tale til publikum på en fordummende måte om hvor høy tillit Nordmenn har til myndighetene – noe som er bra!

Høy tillit er ikke ensbetydende med naivitet, det ene utelukker heller ikke det andre. Eia mener at dersom det hadde vært lavere tillit til myndighetene i Norge, så hadde vi sett flere demonstrasjoner, mer vold og rett og slett mer misnøye.

I USA sier politiet «Get on the ground motherfucker, don’t fucking move or I’ll shoot!». I Norge sier man heller «Slutt med det tullet der, ellers ryker du inn». Dette er noe jeg synes utelukkende er positivt. Tillit til myndighetene er dermed noe som er essensielt for at myndighetenes maktanvendelse skal virke til vår beskyttelse, ikke mot vårt privatliv.

Myndighetene er nødt til å gjøre det klinkende klart nøyaktig hvor, når og hvordan og hvorfor de henter inn opplysninger om oss, ellers mister de denne tilliten. Tilliten bygges i centimeter og rives i meter, heter det i Forsvaret.

Jeg er ikke redd for Nike-reklamene, og jeg stiller heller ikke spørsmål om mistillit til regjeringen om hysj-lovens inntreden i Norges lover, men jeg ønsker en redegjørelse av hvorfor denne loven kommer, og hvorfor nå? Norge er ikke Kina.

På sikkerhetsspråket sier en at ugradert + ugradert + ugradert = kan bli begrenset. For meg, sett med personvernsbriller, kan det oversettes med at overvåking + overvåking = tap av personvern. Regjeringen, fortell meg én gang til hvordan dere skal beskytte meg? Jeg kan overbevises. Dere må bare gjøre et bedre forsøk

Innlegget ble først publisert i en lengre utgave på Forsvaretsforum.no

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags