Du må bry deg om de unge, ikke bare kritisere dem

– «It takes a village to raise a child» sier et gammelt uttrykk. Det betyr ikke at det er det offentliges oppgave å oppdra barna. Det betyr at hele lokalsamfunnet må bidra, og vi må gjøre det sammen. Det er de voksne sitt ansvar at vi lykkes. Foto: Privat

– «It takes a village to raise a child» sier et gammelt uttrykk. Det betyr ikke at det er det offentliges oppgave å oppdra barna. Det betyr at hele lokalsamfunnet må bidra, og vi må gjøre det sammen. Det er de voksne sitt ansvar at vi lykkes. Foto: Privat

Av

Ungdommene jeg har truffet opp gjennom årene er utrolig fine folk. De ønsker ikke noe annet enn et trygt og godt samfunn de heller.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det har vært kritisert, diskutert og debattert mye omring ungdommen den siste tiden. De mangler respekt for voksne, politi og andre myndighetspersoner. De har fått skylden for ikke å bry seg om smittevernråd slik at pandemien har fått blusse opp igjen. Har vi rett og slett et ungdomsproblem?

Som natteravn i Åsane gjennom flere år, har jeg truffet mange ungdommer. Sene nattetimer, skoleball, russearrangementer – i mange situasjoner. Det startet som en egoistisk tanke. Jeg ønsket å bli kjent med ungdomsmiljøet i bydelen, slik at jeg hadde litt innsikt i hvilket samfunn mine barn skulle vokse opp i. Etter hvert har dette utviklet seg til et litt større og givende engasjement for barn og unge.

Her er det mange som gjør en strålende innsats gjennom idrettslag, fritidsklubber, natteravning med mer.

Jeg har selv vokst opp i bydelen og har god kjennskap til hvordan det var den gang. Det er imidlertid ingen automatikk i at man da vet hvilke utfordringer ungdom må gjennom i dag. Samfunnet endrer seg, og forholdene for våre unge lovende er ikke det samme som for en generasjon siden.

For å tale natteravnene, og andre frivillige grupper sin sak, er det en god mulighet for å få innsikt i det lokale ungdomsmiljøet og bli kjent med andre voksne. Det er gjerne foreldre i vennegjengen til dine egne barn. Slik skapes et nettverk som kan fange opp når ungdom er på gal vei.

Tenåringen har alltid og kommer alltid til å teste grensene mellom rett og galt, det som er fornuftig og det ufornuftige. Det er ikke dette som skal stanses, men det må være et nettverk som fanger opp når det skjer, slik at de kan veiledes inn igjen.

Ungdommene jeg har truffet opp gjennom årene er utrolig fine folk. De ønsker ikke noe annet enn et trygt og godt samfunn de heller. De har, som alle andre, ulike utfordringer. Når dette gir seg utslag i det vi mener er feil oppførsel, er det gjerne bare en måte å uttrykke frustrasjon på. Frustrasjon over hva som forventes, hvordan vokse organiserer samfunnet osv. Det er derfor vi skal bry oss, ikke bare stå med pekefingeren, så møter de oss helt sikkert med en fornuftig og hensiktsmessig uttrykksform.

Kanskje lærer vi noe på veien også.

Selv om det er mange som gjør en innsats, er det ikke bare å hvile seg på ildsjelene. Et ikke ukjent uttrykk er ordtaket «It takes a village to raise a child». Etter flere kilder et eldgammelt afrikansk uttrykk. Det er like aktuelt i dag og i vår del av verden.

Det betyr ikke at det er det offentlige sin oppgave å oppdra barna. Det betyr at hele lokalsamfunnet må bidra, og vi må gjøre det sammen, for å stjele et uttrykk fra helseministeren. Uten dette vil vi ikke lykkes, og det er oss voksne sitt ansvar.

Kanskje er det derfor helt feil å spørre om vi har et ungdomsproblem. Det er gjerne mer rett å spørre om vi har et voksenproblem?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags