Kunstnerisk leder, instruktør og dramatiker Vibeke Flesland Havre har i flere år tatt «virkelighetsteater» til Bergen med en rekke forestillinger der hun får vanlige mennesker til å fortelle historier fra eget liv.

– Vi har alle et behov for å fortelle, og ofte er virkeligheten mye villere enn det oppdiktede, mener hun.

Det er ingen skuespillere. Bare det ekte. Fra de som eier historiene.

De absurde to år

Åtte mennesker i ulik alder skal dele opplevelser fra de to siste uvirkelige og tidvis absurde årene med pandemi når «Karantenefortellinger» får sin urpremiere 25. mars.

Stykket beskrives som en tankevekkende kollasj der både humor og sårhet får plass sammen med lydkulisser og film, fra både undervannskamera og drone, for å gi dybde til forestillingen.

– Fallhøyden er stor, for vi aner ikke hvordan reaksjonen blir. Det er et stunt, men det gjør det bare mer spennende, mener Flesland Havre.

De som skal stå på scenen har deltatt på fortellerverksted i regi av Bergen Borgerscene. Flere av dem har liten tid til å øve.

– Sammen med profesjonelle scenekunstnere har de skapt en ekte, ærlig og vakker forestilling, som snakker til publikum.

Livet er teateret som skjer her og nå

Av historiefortellerne går spennet fra en uføretrygdet, en sosialantropolog, til en komponist.

To av dem som skal dele fra sitt indre er IT-studenten Luca Fossen (20) og skoleelev og miljøaktivist Sunniva Lislerud (18).

Fossen skal snakke om mental helse. Lislerud om miljø.

– Jeg er spent på hvordan det blir å stå der, for det blir intimt. Personlig. Ekte. Det er ikke manus eller skuespill, sier Fossen.

Klimakrise, pandemi, og nå en fuckings krig? Det er kaos.

Sunniva Lislerud

Lislerud forteller at hen i starten av pandemien følte håp. Plutselig kunne man skimte toppen av Himalaya-fjellene.

– Jeg skal snakke om hvordan flere kriser skjer samtidig, og ikke uavhengig av hverandre. Klimakrisen, pandemi, og nå en fuckings krig? Det er kaos, jeg skal snakke om håpet inni det kaoset, sier hen.

– Hvordan vi alle har ulike måter å oppleve virkeligheten og ser verden på er bakgrunnen for forestillingen. Pandemien var nesten som en kollektiv psykose, tilføyer Flesland Havre.


Fin måte å åpne scenen

Denne gangen er det DNS som går nye veier når de åpner opp for «virkelighetsteater».

Det mener teatersjef Stefan Larsson er viktig.

– Det er en fin måte å få inn mennesker som vanligvis ikke står på scenen, noe som inngår i vårt formål. Jeg er veldig stolt av å få inn Vibekes prosjekt. Hun er utrolig flink i det hun driver med, og det hun lager er vakkert, mener Larsson.