Disse fikk mest av grasrotpengene

POPULÆR: Kattens Vern, her representert ved daglig leder Merethe Mikkelsen, kan juble over at de fikk nest mest av alle lag og foreninger i Hordaland i grasrotandel i fjor. – Det er mange som bryr seg veldig om kattene vi hjelper, sier Mikkelsen.FOTO: MAGNE TURØY

POPULÆR: Kattens Vern, her representert ved daglig leder Merethe Mikkelsen, kan juble over at de fikk nest mest av alle lag og foreninger i Hordaland i grasrotandel i fjor. – Det er mange som bryr seg veldig om kattene vi hjelper, sier Mikkelsen.FOTO: MAGNE TURØY

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Tre av de seks organisasjonene som fikk mest i grasrotandel i Bergen i fjor er dyrevernsorganisasjoner.

DEL

– Oi, jeg var ikke klar over at vi var så høyt oppe. Det er veldig bra. Helt supert, sier Merethe Mikkelsen når BA ringer og forteller at de er på annenplass i bidrag i grasrotandel fra bergensere.

Bare Brann fikk en større andel av grasrotpengene som spillere på Norsk Tippings spill bidrar med (se faktaboks) i Bergen i fjor, viser tall fra Norsk Tipping.

Kattens Vern fikk drøyt 937.000 kroner, mens Brann fikk cirka 1,3 millioner. Men Kattens Vern slår Brann i antall bidragsytere: De hadde 378 flere givere enn fotballklubben.

Og dyr engasjerer helt tydelig bergenserne. For på tredje plass over organisasjonene som fikk mest i grasrotandel i Bergen i fjor, finner vi Dyrebeskyttelsen Bergen med drøyt 800.000 kroner i bidrag. På sjetteplass ligger Dyrebeskyttelsen Norge med nesten 520.000 kroner.

På landsbasis havnet Kattens Vern helt oppe på niende plass over organisasjonene som fikk mest i grasrotandel. På syvende plass ligger Foreningen for omplassering av dyr i Oslo.

SK Brann fikk mest av grasrotandelen i Bergen i fjor, men til sammen fikk dyrevernorgansasjonene Kattens Vern og Dyrebeskyttelsen Bergen rundt en halv million kroner mer.

SK Brann fikk mest av grasrotandelen i Bergen i fjor, men til sammen fikk dyrevernorgansasjonene Kattens Vern og Dyrebeskyttelsen Bergen rundt en halv million kroner mer. Foto:

Ulikt givermønster

Vi gir generelt mest til internasjonale bistandsorganisasjoner og tros- og livssynsorganisasjoner.

Det forteller Karl Henrik Sivesind, seniorforsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, til BA.

– Bak disse kategoriene følger foreninger innen helse og sosiale tjenester. Dyrevern faller inn under kategorien andre med idrett og kultur. Bare syv prosent av pengebidrag går til denne kategorien, sier han. Sivesind er derfor overrasket over dyrevernsforeningenes popularitet blant grasrotgiverne.

– Forklaringen på dyrevernsforeningenes popularitet finnes nok både i hvem som spiller mye og hvem som tar seg bryet med å registrere en bestemt organisasjon. De som har et engasjement for dyrevern får nok ekstra motivasjon til å bidra fordi foreningene ofte ikke får så mye støtte fra andre hold, samt at foreningene nok gjør en innsats for å opplyse folk om muligheten til å bidra.

Grasrotandelen

  • Grasrotandelen ble lansert 1. mars 2009.
  • Grasrotandelen er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi 5 prosent av spillinnsatsen direkte til et lag eller en forening. Man velger selv hvilket lag eller forening man vil andelen skal gå til.
  • Du må registrere ønsket grasrotmottaker selv, enten via nettsidene til Norsk Tipping, gjennom kommisjonær eller ved å sende SMS Grasrotandelen «org.nr» til 2020 (tjenesten er gratis).
  • Grasrotandelen gjelder for alle spillene til Norsk Tipping, bortsett fra fysiske Flax-lodd, Extra og Belago.

– Avgjørende bidrag

For Kattens Vern er bidraget fra grasrotandelen avgjørende for driften, forteller Mikkelsen.

– Vi er veldig takknemlige for bidraget vi får, for vi får jo ikke noe offentlig støtte. Pengene går til veterinær, husleien til senteret vårt, mat og andre utgifter knyttet til kattene, i tillegg til to deltidsansatte som står for organiseringen. Vi kunne ikke drevet denne organisasjonen uten pengene fra grasrotandelen på det nivået vi gjør.

– Jobber hardt

Organisasjonen startet opp i 2004. Ifølge Mikkelsen omplasserer Kattens Vern nå cirka 250 katter i året.

– Hva tror du gjør at så mange som 2.320 givere, flere givere enn Brann hadde, ga grasrotandelen til dere i fjor?

– Vi jobber hele tiden med å opplyse folk vi er i kontakt med om grasrotandelen og muligheten til å gi den til oss. Vi møter mange nye mennesker hver dag gjennom folk som besøker senteret vårt, butikken vår og er på Facebook-siden vår. Støtten har økt jevnt og trutt år for år, så det gir resultater, sier hun.

Mikkelsen tror også det at de ikke får støtte fra det offentlige gjør at mange vil hjelpe dem.

Hordaland på topp

I fjor ble det fordelt nesten 400 millioner kroner til lag og foreninger gjennom Grasrotandelen. Hordaland er fyket som genererte mest penger.

Hele 45 millioner kroner ble generert til ulike lag og foreninger gjennom Grasrotandelen i Hordaland i fjor.

Det er mer enn landets mest folkerike fylker, Oslo og Akershus.

I Bergen ble det totalt fordelt 24,36 millioner kroner til 957 ulike lag og foreninger i fjor

Minst av dem som fikk i Bergen var det Bønes Ariel Futsal som endte opp med. De fikk den nette som av 50 øre fra en giver.

Her er topp-ti listen i Bergen:

  • SK Brann: 1.345.284 kroner fra 1.942 givere.
  • Kattens Vern fikk: 937.000 kroner fra 2.320 givere.
  • Dyrebeskyttelsen Bergen: 803.802 kroner fra 2.184 givere.
  • Gneist idrettslag: 590.719 kroner fra 1.264 givere.
  • Barnekreftforeningen: 583.042 kroner fra 807 givere.
  • Dyrebeskyttelsen Norge: 519.697 kroner fra 1.475 givere.
  • Lions Club Bergenshus/Bergen: 368.964 kroner fra 749 givere.
  • Vadmyra idrettslag: 360.488 kroner fra 475 givere.
  • FK Fyllingsdalen: 349.698 kroner fra 324 givere.
  • Flaktveit idrettsklubb: 326.226 kroner fra 740 givere.

Topp tre mottakere innen kultur og kunst:

  • Laksevåg bueskyttere: 140.297 kroner fra 165 givere.
  • Bergen Schakkubb: 51.288 kroner fra 73 givere.
  • Fyllingsdalskoret: 44.244 kroner fra 83 givere.

Drømmer om eget sted

Merethe Mikkelsen i Kattens Vern sier de ønsker å kunne kjøpe sitt eget lokale på sikt i stedet for å leie.

– Drømmen vår er å få vårt eget sted der vi kan skape et senter for katter som er optimalt tilrettelagt, forteller Mikkelsen, som for tiden har 13 katter boende hjemme hos seg etter at de måtte stenge senteret midlertidig i november på omlegging.

Fra 1. januar er det kommet nye regler for omplasseringsvirksomhet.

– Vi åpner senteret igjen innen to uker, sier Mikkelsen.

Artikkeltags