Ingebjørg (82) stortrives på sykehjem

Ingebjørg Jarleng (82) bor på Slettebakken menighet eldresenter. Her er hun ute i hagen sammen med sykepleier Anita Birkeland. –  Jeg trives godt her, vi har det trygt og får mat og drikke og kan være med på litt av hvert, sier Jarleng.

Ingebjørg Jarleng (82) bor på Slettebakken menighet eldresenter. Her er hun ute i hagen sammen med sykepleier Anita Birkeland. – Jeg trives godt her, vi har det trygt og får mat og drikke og kan være med på litt av hvert, sier Jarleng. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Ingebjørg (82) er blant sykehjemsbeboerne som stortrives.

DEL

– Her er det litt av hvert å være med på. Jeg liker å gå på tur, men er ikke så begeistret for andakt. Ellers tar jeg imot alt jeg får tilbud om å være med på, forteller Ingebjørg Jarleng (82).

Hun bor på Slettebakken menighet eldresenter, på avdelingen Tveitebakken, som er en demensavdeling.

Sykehjemmet var ett av to i Bergen som fikk 5,2 av 6,0 i karakter fra pårørende i brukerundersøkelsen i 2013.

Snittkarakteren for 27 sykehjem i Bergen var 4,6. Midtbygda sykehjem kom dårligst ut med 3,9. (På mobil: Saken fortsetter under faktaboksen)

Brukerundersøkelse

  • I en brukerundersøkelse fra 2013 ga pårørende i Bergen karakter fra 1 til 6.
  • Disse sykehjemmene kom dårligst ut i Bergen:
  • Midtbygda: 3,9
  • Løvåsen: 4,0
  • Engensenteret: 4,1
  • Disse sykehjemmene fikk best snittkarakter:
  • Slettebakken menighet: 5,2
  • Konow senter: 5,2
  • Øvstunheimen sykehjem: 5,1

Kilde: Bergen kommune

– Får ikke bestemme alt

I dag er Ingebjørg nyfrisert, for tirsdager er fast frisørdag for beboerne ved sykehjemmet.

– Det var en stund siden sist, jeg trengte å klippe meg nå, sier 82-åringen smilende.

Når BA spør om hun får være med å bestemme hva hun skal gjøre og spise, humrer hun litt.

– Vi får ikke bestemme alt, sånn som hva vi skal ha til middag og når vi skal gå ut. Det går ikke, sier Ingebjørg.

– Men du er glad i syltetøy på skivene, og får det når du vil, sier sykepleier Anita Birkeland.

Ingebjørg nikker.

I forrige uke skrev BA om Liv Myredal. Hun er kritisk til omsorgen moren (90) får ved Midtbygda sykehjem i Åsane.

Blant annet reagerer hun på at moren bor på et knøttlite rom uten vindu og plass til egne møbler, at det ikke er plass til alle rundt spisebordet ved måltider og at informasjonen til de pårørende om hvilke aktiviteter moren er med på er dårlig.

BA 28. september: Liv Myredal mener moren (90) visner bort på sykehjem.

BA 28. september: Liv Myredal mener moren (90) visner bort på sykehjem.

– Mamma visner bort der, sier Myredal.

I ettertid har andre pårørende skrevet kritiske debattinnlegg i BA om sine erfaringer.

– Det er veldig forskjellig kultur ved ulike sykehjem, sier sosialantropolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Stord/Haugesund Christine Øye.

Rammene viktige

Hun har deltatt i en stor studie om bruk av tvang mot demente beboere ved 24 tilfeldig utvalgte sykehjem på Vestlandet.

Christine Øye ved Høgskolen i Bergen og Stord/Haugesund har forsket på bruk av tvang på sykehjem.

Christine Øye ved Høgskolen i Bergen og Stord/Haugesund har forsket på bruk av tvang på sykehjem. Foto:

I tillegg har hun fulgt fire sykehjem på Vestlandet over ett år.

– På noen sykehjem er de veldig bevisste på å gjøre måltidene til sosiale sammenkomster. De inkluderer også beboerne i forberedelsen av og oppryddingen etter måltidene. Det tar gjerne lengre tid og det blir gjort feil. Men jeg så at det skaper bedre rammer rundt måltidene og at beboerne gjerne spiser bedre, forteller Øye.

Forskeren så også på hvordan omgivelsene virker inn på trivselen til beboerne.

– Det er en utfordring å få folk til å føle seg hjemme. Jeg så at det å ha et rom der man har noen av sine egne gjenstander og bilder å vise frem, kan skape utgangspunkt for samtaler og opplevelser mellom beboere og mellom beboere og ansatte eller pårørende, sier Øye.

Følger med

Også det å ha vinduer på rommet der man kan se hva som skjer utenfor, kan gi utgangspunkt for samtaler og refleksjoner hos pasientene, påpeker Øye.

– Jeg så også at beboerne gjerne flokket seg rundt innganger og utganger og fulgte på hva som skjer, hvem som kommer og går.

Øye er enig med Liv Myredal om at god kommunikasjon med de pårørende er viktig.

– Det å få pårørende til å fortelle pasientenes historie og om deres preferanser om alt fra mat til klær og frisyre, er viktig. Det kan bidra til bedre trivsel, bevare verdighet og at behovet for å bruke tvang blir mindre, sier forskeren.

Hun understreker at de ansatte også må være åpne for at beboernes preferanser endres.

– Når folk kommer inn i en ny setting, som de gjør på sykehjem, kan de endre preferanser. Sykdom og demens kan også påvirke dette. Derfor er det viktig at ansatte følger med og lytter til beboerne. De bør også informere pårørende om endringer de ser i hva beboerne foretrekker, slik at de forstår hvorfor man ikke lenger kler mor i det som var favorittblusen når de får besøk, eller hvorfor mor ikke lenger får stelt håret sitt hver uke for eksempel, forklarer Øye.

Foreslår verneplikt for eldre

Sosialantropologen påpeker at mangel på folk og tid er en utfordringen ved de fleste sykehjem. Hun foreslår at flere eldre kunne blitt involvert.

– Hva med en slags verneplikt for eldre? Mange eldre er spreke og kunne bidratt i samfunnet, på sykehjem for eksempel, med å ta beboere med på aktiviteter, gå på turer med dem og snakke med dem. De har jo også ofte felles referanser med andre eldre, sier Christine Øye og tilføyer:

– Et sosialt fellesskap er viktig for å bevare identitet og mening for beboerne.

Artikkeltags