Det sier Elida Grøndahl (27), «filletante» på Spillhuset.

Det 1000 kvadratmeter store fristedet i tredje etasje i Veiten 3 åpnet i mars, og har holdt dørene åpne i sommer. Og nå, under Bergen spillfestival, er åpningstidene utvidet. Det er Grøndahl svært fornøyd med.

– Det var usikkert om vi skulle være stengt i sommer, men det er ikke alle som har råd til å dra på ferie, sier hun, og legger til:

– Å ikke dra på ferie er dritt. Det er flere av oss som vet hvordan det føles.

Et hus for alle

Som navnet tilsier: Spillhuset er for spillinteresserte – men også mye mer. Et hus for alle nerdeaktiviteter, som Grøndahl sier det.

Her finner du rom med navn som «Fortid», «Nåtid» og «Fremtid». I fortidsrommet finner du blant annet sjakkbrett. I nåtidsrommet er det bøker du kan låne gratis, og en vegg fylt med memes. I fremtidsrommet håper de å få på plass VR-maskiner med tid og stunder.

De mest populære aktivitetene er gamingrommet med PC-er, perlebordene og det å være sidekick – en frivillig.

– Mange av de som kommer hit føler seg så hjemme her at de ønsker å hjelpe til. Vi har cirka 40 aktive sidekicks, sier Grøndahl, som selv er ansatt for å sørge for at besøkende, frivillige og ansatte føler seg ivaretatt.

Huset er åpent for alle.

– Vi er et inkluderende, trygt sted, hit kommer alle fra 12 til 30, 40 eller eldre. Mange barnefamilier kommer også, vi har aktiviteter for foreldre mens barna spiller.

«Filletante» Elida

Hun kalles «filletante» fordi hun ikke var med Spillhuset helt fra starten av, men kom inn tidlig nok til å hjelpe «mamma», daglig leder Maria Eriksen, med å forme huset, forteller hun.

Når nye besøkende, players, kommer inn, får de tildelt en sidekick som guider dem rundt og passer på at de har det bra.

– Hvis det er noen som ikke tør å komme inn alene, kan de kontakte oss, så får vi en sidekick til å møte dem ved inngangen og som sørger for at de har noen å henge med, sier Grøndahl.


Å ha et valg

– Jeg vokste opp med en alenemamma på fattigdomsgrensen. Eller under. Vi hadde ikke råd til å gjøre det som var vanlig, å dra et sted i ferien. Mamma prøvde å minske forskjellene, men du merker det når du ikke har de samme mulighetene som andre, sier Grøndahl.


Hadde Spillhuset eksistert da hun var liten, hadde hun vært overlykkelig. Derfor er det så viktig for henne at de holder åpent i sommerferien, selv om de ikke alltid har vært godt besøkt.

Hun tror ikke alle har fått med seg at de finnes. At det sitter unge hjemme alene.

– Jeg håper flere får vite om oss. Da får de i hvert fall et valg, å bli hjemme, eller komme hit til oss, sier Grøndahl.