Elise Mikkelsen var 19 år da hun startet som gravferdskonsulent, og ble med det tredje generasjon med tittelen. Hennes farfar etablerte Hauglandshella begravelsesbyrå, som nå drives av Mikkelsens onkel. Selv arbeider hun med sin far hos Solstrands begravelsesbyrå.

– Døden har alltid vært et samtaletema i familien, ettersom så mange er involvert i gravferdsbransjen. Det første jeg forsto av pappas jobb, var at han hjalp dem som hadde mistet noen, minnes Elise Mikkelsen, men sier det ikke var selvsagt at hun skulle gå inn i bransjen.

– Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle engasjere meg, sier Mikkelsen og forteller at hun tok opp jobben som gravferdskonsulent etter å ha fullført videregående skole og gjort militærtjeneste, mens hun var i tenkeboksen på hva hun skulle studere.

– Jeg trodde ikke jobben som gravferdskonsulent var så variert og givende. Nå trives jeg så godt at det er vanskelig å forestille meg et annet yrke.

– Det er ikke min sorg

Som ansatt i Solstrands begravelsesbyrå, er Elise Mikkelsen ukentlig involvert i planlegging og gjennomføring av gravferder. Hun er med i prosessen fra avdødes pårørende tar kontakt, til valg av kiste og planlegging av selve seremonien med sanghefte og blomster, til hun sitter bak rattet på bårebilen etter seremonien. Noe rutinearbeid blir det derimot aldri.

– Mange jeg møter som gravferdskonsulent har mistet noen de var inderlig glad i. Det er noe jeg er bevisst på når jeg møter pårørende. Det finnes ingen fasit på hvordan man sørger, men i sorg står man ofte litt på siden av seg selv. Da er det viktig at jeg som gravferdskonsulent setter av god tid og rettleder pårørende best mulig, sier Mikkelsen – som er sin rolle bevisst:

– Det er klart at det å stå tett på sorg gjør inntrykk på meg, men jeg er bevisst på at det ikke er min sorg. Det er de etterlattes. Min jobb er å hjelpe med de praktiske tingene i forbindelse med et dødsfall. Som å velge ut kiste, hva man skal skrive i dødsannonsen og tilrettelegge best mulig etter avdødes og familiens ønsker, forteller Mikkelsen.

– Når det er sagt, finnes det mennesker som jeg aldri kommer til å glemme. Det hender at jobben blir med hjem. Vi har taushetsplikt, men det er godt å ha en samtale med kolleger i saker som blir tunge.

– Har du en slags forsvarsmekanisme på å stå så nær sorg? Ønsker du å vite mye, eller lite om avdøde?

– Min forsvarsmekanisme er selve bevisstheten om at det ikke er min sorg. Jeg tåler å høre og se mye, og de etterlatte deler akkurat så mye som de vil.

– Ofte blir det mye latter og smil også, gjerne tårer og latter om hverandre, når de pårørende forteller historier og minnes den avdøde. Det er veldig fint. Jeg møter mange fantastiske mennesker, tilføyer gravferdskonsulenten.

Er nå mer samfunnsbevisst

– Hvilke dødsfall gjør sterkest inntrykk på deg?

– Heldigvis har de fleste som dør i Norge levd et langt liv, men det er tungt når et barn eller unge mennesker dør. Det er krevende å være vitne til sorgen over at en ung mor er død, eller at noen har valgt å avslutte livet, sier hun.

– Denne jobben har gjort meg mer oppmerksom på det man kan kalle skyggesiden av samfunnet – de man ikke ellers hører om som dør av overdose, eller som dør alene uten at noen oppdager det med det første. Det har gjort meg mer samfunnsbevisst og engasjert. En følge av jobben er at jeg holder meg mer oppdatert i nyhetsbildet og leser flere aviser, tilføyer 23-åringen.

Gjennom dette nye synet, har Mikkelsen også funnet en klar drivkraft til å stå i jobben sin.

– Absolutt alle, uavhengig av om man er rik eller fattig, om man har mange etterlatte og pårørende, eller ingen – har rett på en verdig og fin avslutning på livet gjennom en gravferdsseremoni. Heldigvis har vi ordninger i velferdsstaten som gjør at alle også får et verdig farvel.

– Jeg føler meg privilegert som har mulighet til å bidra til det.

– Er det deg?

– Hvordan er det å være ung i denne jobben? Får du reaksjoner?

– Jeg har opplevd at mitt vesen ikke stilte helt til forventningene, men jeg har ikke fått negative tilbakemeldinger som er kommet meg for øret, sier Mikkelsen og mener selv hun strider med stereotypen.

– Jeg tror mange har et bilde av en typisk gravferdskonsulent som en mann i 50-årene. Det er jeg åpenbart ikke, men jeg tror ikke at man trenger å ha levd et langt liv for å gjøre en god jobb som gravferdskonsulent. Sorg etter å ha mistet noen, kan ikke sammenlignes. Ingen kan vite hvordan andre har det, så du kan ikke gå inn og si at du forstår. Du kan forestille deg hvordan noen har det, men du kan aldri vite – og derfor er ydmykhet og empati noe av det viktigste i denne jobben, slår Mikkelsen fast.

– Hvordan er det så å være i starten av 20-årene og forholde seg til døden hver arbeidsdag?

– Jeg får en påminnelse om at det ikke er en selvfølge at vi har det livet vi har, eller at man får et frisk og velskapt barn, men man kan ikke gå rundt å være redd for døden. Da tror jeg man glemmer å leve.

– Så du har ikke gjort deg noen tanker eller planer for dagen du selv skal dø?

– Nei, det tenker jeg at de som er glad i meg skal få gjøre. Det å delta i planlegging av en gravferd, tror jeg også er en viktig del av å bearbeide sorg, sier Elise Mikkelsen.

– Ikke involver meg

Heller ikke Elise Mikkelsens far hadde sett for seg en karriere som gravferdskonsulent.

– Jeg sa i utgangspunktet at jeg ikke ville bli involvert fordi jeg ikke ville stå så nær sorg, men i 2004 ble jeg overbevist om hvilken fin og takknemlig jobb det er. Så jeg startet i familiebyrået, forteller Bjarte Mikkelsen (57) og tilføyer:

– Ettersom Askøy er et lite sted, begynte jeg senere hos Solstrands med tanken om at det ville skape mer distanse til jobben, men jeg har måtte innse og godta at jobben går inn på meg uansett.

– Hva synes du om at din datter har fulgt i dine fotspor?

– Jeg synes det er fint. Elise har noe jeg kaller 360-blikk; hun ser alle og er flink til å lese et rom. Hun er ydmyk og empatisk; to viktige egenskaper for denne jobben.

Også daglig leder i Solstrands begravelsesbyrå, Anita Undal (41), er glad for å ha unge Mikkelsen med på laget.

– Elise er en åpen, reflektert og fin person, mye skjuler seg bak hennes alder. Hun er med på å endre stereotypien av en gravferdskonsulent, slik jeg selv opplevde å gjøre da jeg startet i bransjen for ti år siden, sier Undal og konstaterer:

– Nå er det flere kvinnelige gravferdskonsulenter, og det tror jeg er viktig. Jobben handler om personlighet, ikke kjønn.