En bønn fra akuttmottaket

Med hjelp fra Sjøforsvaret har Haukeland sykehus fått opp telt utenfor akuttmottaket for å ta imot koronasmittede. – Jeg visste ikke at det var dette jeg gikk til, skriver sykepleieren bak dette innlegget.

Med hjelp fra Sjøforsvaret har Haukeland sykehus fått opp telt utenfor akuttmottaket for å ta imot koronasmittede. – Jeg visste ikke at det var dette jeg gikk til, skriver sykepleieren bak dette innlegget. Foto:

Av

Det er fint at dere applauderer for helsevesenet, men det er ikke det vi trenger at dere gjør akkurat nå.

DEL

MeningerPresisering: Da dette innlegget opprinnelig ble publisert kom BA i skade for å skrive at artikkelforfatteren var ansatt ved Haukeland sykehus. Vedkommende jobber ved akuttmottaket på Ahus.

Først og fremst, takk for applausen, alle som jobber nå på spreng i helsevesenet fortjener hvert eneste klapp. For noen superhelter! Dette er ikke et forsøk på å sette noen stopper for applausen, den tas ydmykt i mot. Og i disse dager blir man ekstra stolt av å være sykepleier, ekstra stolt av sine kolleger.

Men, når alt kommer til alt, så er det ikke applaus vi virkelig trenger, selvom vi setter pris på det. Vi trenger respekt for jobben vi gjør, og vi trenger at dere, ved å ha nettopp respekt, gjør det dere kan for å hindre ytterligere spredning.

Vi ofrer enormt mye for å redde livene til de som blir alvorlig syke, til deres kjære, noens mor, noens far, noens datter eller sønn, din ektefelle, eller Gud forby, barnet ditt. Vi ofrer tid med familien vår, med barna våre ved å jobbe overtid, doble skift, og ekstra helger. Vi ofrer vår egen helse ved å stå i smitten hver eneste dag.

Og som om det ikke er nok å måtte stå i smitten hver eneste dag, så står vi der med svært begrensede midler da vi må gå på sparebluss når det gjelder smitteutstyr. Utstyret må rasjoneres! Dette gjelder sykehusene jevnt over, og årsaken til at det er tomt er nettopp fordi mannen i gaten har hamstret munnbind til eget bruk. Det er dette som er resultatet.

Både hamstring av munnbind og antibac fører til mangel for oss i førstelinjen, og det er vi som VIRKELIG trenger det. Vi trenger utstyret for at vi skal kunne beskytte oss selv og holde oss friske, slik at vi skal kunne hjelpe, behandle og redde livene til alle de av dere som havner på sykehuset.

Vi trenger ikke applaus like mye som vi trenger hjelp av dere, hjelp i form av at dere overholder reglene for karantene, at dere leser dere opp på FHI sine sider og følger instruksene som gies. Jeg ønsker ikke å utsette min tre år gamle gutt og mannen min for smitte når jeg kommer hjem fra jobb.

Jeg håper også at mine foreldre, hvor min far er i risikosonen, kan slippe å bli utsatt for smitte fordi noen ikke overholder karantenen sin, fordi du bare måtte en tur i butikken selv om du kjente på symptomer.

Be om hjelp fra dem rundt deg hvis du kjenner så mye som et snev av symptomer! Få en nabo til å handle for deg. Og ikke minst, dra hjem fra hytten! Karantenen er IKKE en ferie!

Tenk på de dere applauderer, tenk på de som må jobbe så mye ekstra fordi dere insisterer på å dra på hytten. Fordi dere drar smitte med dere på hytten på fjellet, på hytten ved sjøen, i Hafjell, på Hvaler.

Enda har det ikke dødd mange i Norge, men det vil bli flere, kanskje noen du kjenner, kanskje du selv. La oss stoppe det nå, før det går så langt som i Italia, hvor det beskrives å være som en krigssone.

La oss få barna tilbake i barnehagen og ut av isolasjon, la oss få de selvstendig næringsdrivende tilbake i jobb for å ikke miste bedriften sin, la oss komme tilbake til normalen så fort som mulig.

Så jeg ber deg, istedenfor å gi helsevesenet applaus nå, gi oss heller det beste dere kan gjøre: Lytt til FHI og påleggene om å holde avstand! Så kan vi heller få en rungende og kollektiv applaus når dette er over, og vi forhåpentlig har kommet oss gjennom dette med helsen i behold.

Det er mange som sier at vi har valgt dette selv, at vi visste hva vi gikk til da vi utdannet oss innenfor helse. Men jeg kan si med sikkerhet at jeg visste ikke at det var dette jeg gikk til da jeg trykket på "send" for å søke plass på sykepleien for åtte år siden.

Jeg visste ikke at jeg gikk til en dag der sykehusene nesten var tomme for utstyr under en pandemi. Hvor menneskene i dette landet hamstret munnbind til seg selv, og ikke tenkte på at feil bruk av munnbind setter en i større risiko for å bli smittet.

Som ikke tenkte på at de tar fra oss mulighetene til å beskytte oss på jobb i så stor grad som vi burde. Jeg visste ikke at det var dette jeg gikk til. Man kan aldri bli forberedt på noe slikt. Men vi er forberedte på å gjøre det vi kan, på å stå med hevede hoder gjennom dette og gjøre alt i vår makt for å holde deg og dine friske.

En ekstra takk til mine kolleger i akuttmottaket, til mine kolleger i helsevesenet rundt i landet. Dere er noen ekte superhelter!

Innlegget ble først publisert på Facebook og er gjengitt med tillatelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags