17. mai 2023

– Så er den store dagen over, for lengst. Jeg som pleier å skrive en del, har ikke klart å skrive noe siden dagen-før-dagen til den store dagen for vårt land. Bildet er av min elskede, og er fra da vi skulle feire den store dagen i 2003. Da var hennes nydelige bunad ny, og både hun og jeg var veldig kry. Da bildet ble tatt gledet vi oss til våre barn og barnebarn skulle komme og spise frokost med oss. Etterpå var det å dra til sentrum for å se på prosesjonen. Det var en gledens dag der vi alle var pyntet i vår beste stas.

Men i år ble en tung dag på mange måter. Det var første gang jeg ikke skulle oppleve dagen med min elskede og alle våre kjære. Jeg kvidde meg til dagen helt fra jeg hengte ut flagget på altanen rundt halv syv.

Men klokken syv møtte jeg opp i maskinistforeningen for å prøve å gå med på morgenrunden og legge ned kranser. Først på Skipperforeningen, så på Minnebøssen og til slutt ved Sjøfartsmonumentet. Min kjære eldste svoger Bjørn var med. Etterpå var det snitter og kaffe. Bjørn og jeg skiltes rundt halv to. Da gikk jeg utover Bryggen for å se på livet. Jeg følte meg veldig ensom blant alle de glade menneskene.

Jeg fant en ledig benk der ute på Bryggen og satt der og gråt litt med tanke på min elskede som ikke lenger var her, og om livet som ikke er slik det en gang var. Ensomheten min var knugende da jeg satt der på benken for meg selv. Men så merket jeg at der var en som satte seg ned ved siden av meg. Det var en ung kvinne som holdt en flaske med vin i sine hender.

Jeg merket hun var litt beruset da hun sa «vil du ha en slurk». Litt fortørnet sa jeg «nei takk», og tenkte hun ville fleipe med meg. Hun var pent kledd i en vakker bunad og hadde et flott smil. Hun lurte på hvorfor jeg satt der alene. Jeg fortalte henne om min elskede som ikke var her mer. Hun fortalte litt om sitt liv og at hun var 25 år. Vi satt der på benken og pratet sammen og faktisk gråt litt sammen i over en time.

Da vi skiltes merket jeg at hennes lette beruselse var borte. Hun skulle gå til sin samboer og feire dagen videre. Da vi skiltes var det som om vi hadde kjent hverandre i lang tid og adjøklemmen kjentes som en fra en god venn. Så takk kjære Nora, for at du tok deg tid til å prate med en gammel, ensom mann og med det reddet hans dag fra det triste til en berikelse.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Været

– Nå er det bare noen dager igjen av mai, og vi har knapt hatt noen følelse av sol, varme og sommer ennå. 10 grader og iskaldt regn i dag 24/5. Skal denne sommeren bli like elendig som den i fjor? Det må være vår tur nå vel? Glad jeg har et par turer til Spania å se frem til.

Hansemann

Norske fiskepriser

– Det er en fallitterklæring for alle nordmenn, i verdens rikeste og beste land å bo i, at vi som bor i denne store fiskerinasjonen ikke lenger har råd til å kjøpe ferske fiskeprodukter i butikken. Sei, laks, ørret, torsk, steinbit og annen fisk selges i dag i butikken til ublide priser som kun er for direktører og andre formuende personer. Vanlige nordmenn må holde seg til fiskeboller og fiskekaker og andre bearbeidede fiskeprodukter som vi har råd til å kjøpe.

Det hele er en fallitterklæring for norske myndigheter som ikke klarer å gi norske forbrukere muligheter til et sunt kosthold med fisk og grønnsaker.

T. Dahl, Eikås

Barnevogner

– Jeg har tidligere lært at barnevognen skal dras etter deg i fotgjengerfeltet og ikke skubbes foran som en buffer. Da blir den det første bilen treffer. Ser ofte at mange feiler her.

Hilsen leser,

Alfhild Stenvåg

Veteranbåter

– Ser på artikkelen om veteranbåter i BA fra mandag 22. Flotte bilder!

Men ble temmelig skuffet når jeg så at her brukes fendere av plast. Hva i all verden har en slik fender å gjøre på en veteranbåt! Her bør det absolutt være gode, gamle fendere av tau og kork! Dersom ingen av de på veteranbåtene kan lage slike, snakk med folket på «Statsraad Lehmkuhl». Er sikkert mulig at det finnes noen der som husker hvordan disse ble laget. Går ut fra at de fortsatt lager utstyr til andre fartøy dersom de blir spurt, var selv med å lage slippe-trosser til DBS sine slepebåter, lang tid tilbake.

Hilsen gammel (?) matros

Bergen

– Vi liker Bergen. Folk er snille, og byen er pen med mange fine blomster. Og 17. mai var gøy!

Serhii, Olena, Valeriya (11) og Glib (1) fra Ukraina

Verdensmester i fridager

– Ingen land har så mange fridager som Norge. Det må i så fall være land med stor arbeidsledighet.

Hver vår vrimler det av helligdager og høytidsdager. Så mange at det kan ta knekken på noen hver. Og ikke nok med det. Julen begynner også tre-fire uker for tidlig. Og så fortsetter det over nyttår. Påske, pinse, Kristi himmelfartsdag, 1. mai, 17. mai og de stopper ikke før det er pinse. Kort tid før juli og fellesferie.

Hadde det enda bare vært med de dagene, men mange tar like gjerne opparbeidede feriedager i tillegg. Så ordtaket om at julen varer helt til påske er misvisende. Du tar ikke så mye for hardt i hvis du hevder den varer frem til høsten. Og da kan du få hvile et halvt år før det er på 'an igjen.

At mange vil beholde fridagene, går det til en viss grad an å forstå. Men når fridager blir til jag og mas, er det ikke morsomt lenger. Da er det bare barna som har det gøy. Men så er også flere av disse dagene barnas dager. Så noe godt kommer det ut av dem.

Men det er også alt. Puh.

Sigurd O. Larsen

Trude

– Selv om jeg ikke stemmer på samme parti som Trude Drevland så har jeg stor sans for henne. Jeg så henne på Lindmo for en stund siden og likte måten hun snakket på. Trude Drevland står skikkelig på, hun gir full gass. Det liker jeg!

Jan Ove Carlsen