Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lavere lønn, dårligere kaffe og stadige klager. Hvem er disse menneskene som orker å være barnevernsledere, byggesaksbehandlere og kommunale økonomirådgivere? Jo da, trygg jobb og greie pensjonsordninger er selvsagt en ok grunn. Men det ligger noe mer her.
I løpet av det siste året, eller for den hvilket som helst år, leser vi mange saker hvor en kommunalt ansatt må forsvare noe mange oss synes er helt håpløst.
NRKs Brennpunkt om eldreomsorgen var en slik sak. Ingen kunne forstå hvordan man kunne stå på TV og svare for så uverdige forhold for eldre. Likevel var det altså noen som gjorde dette, en byråkrat som plutselig havnet i rampelyset.
Vedkommende gjorde ikke dette fordi hun eller han synes at eldreomsorgen er perfekt. Ei heller fordi de mener at eldre ikke har rett på god omsorg. De forsvarte seg ut ifra det ansvaret og rammene de hadde fått. Antakelig hadde de som mange andre, altfor lave budsjetter for å kunne lykkes. Mest sannsynlig burde kommunestyret i den byen vært holdt ansvarlig.
Og sånn er det ofte. Mange kommuner har dårlig økonomi og mange kommunale tjenester mangler nødvendige økonomiske rammebetingelser. Likevel går hundretusenvis av kommunalt ansatte på jobb hver eneste dag og gjør det de kan for å gi sine medborgere best mulige kommunale tjenester.
Jeg mener ikke å skjønnmale alt som skjer i Kommune-Norge, ei heller i Bergen. Selvsagt vil det alltid være mye som kan bli bedre. Men jeg vil gjerne få hylle den trofaste byråkraten.
Hjemmetjenesten har bedt om yttertøy i mange år: – Situasjonen er håpløs
Det er ingen kommunale byråkrater som dukker opp på Farmen kjendis. Det deles ikke ut priser til Norges beste byggesaksbehandler. Du hører sjelden om barn som drømmer om å bli teknisk rådgiver i VA-etaten. Men du verden så viktige disse jobbene er. Så viktige at vi må sørge for at folk også vil ta slike jobber i fremtiden.
Hva da med all den negative omtalen?
Kritisk journalistikk gjør kommunene bedre hver eneste dag. Av og til synes jeg synd på de ansatte, men vi vet samtidig at uten kritisk presse så kan det vokse frem ukultur.
Et eksempel er når kommunalt ansatte drar på hotell for å diskutere neste års budsjettkutt, da vil de ofte havne i avisen for dette. Særlig hvis hotellet viser seg å være ekstra dyrt og luksuriøst.
Hotellet skulle være førstevalg, men har knapt blitt besøkt: – Visste ikke at de reiste andre steder
Vi kan selvsagt ikke be media droppe sitt samfunnsoppdrag for å skjerme byråkratene. Men kanskje kunne vi bedt om at flere av de gode historiene fortelles. Jeg kunne ønske meg kåringer av årets kommuneansatte, fortellinger fra vellykkede effektiviseringer, historier om mennesker som ble reddet pga. en heltinne på NAV-kontoret og mye mer. Noe har vi allerede, men det kunne vært så mye mer.
Ser vi på kommunalt ansatte i Bergen, enten de jobber hos Byantikvaren, på et kulturkontor eller i byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett, så ser vi at dette er mennesker med svært høy kompetanse, lang erfaring og siden jeg har truffet mange av disse selv: mennesker med et brennende engasjement for Bergen og faget sitt.
Det slår meg ofte at vi er utrolig heldige med «våre» byråkrater. Men jeg er ikke sikker på om alle har fått med seg dette.
Selv om vi ser bort ifra gørret i kommentarfeltene, så finner vi også mye negativ omtale i mer åpne debatter. Det er greit å være kritisk når noe avdekkes, men la oss også være flinkere til å være rosende når det er grunnlag for det.
Bergen er ikke stor nok
PS! Av og til tenker jeg at alle ansatte i Bergen kommune burde fått seg en gratis langhelg på Solstrand, hotellet som viste seg å være for luksuriøst å bruke dersom noen kommunale avdelinger skulle på tur. Selvsagt er det viktig med moderat pengebruk, det er jo våre penger som forvaltes.
Og brukes pengene på for mye «fest og moro», så går det naturligvis utover viktige tjenester, enten det er eldreomsorg eller barnevern.
Men så tenker jeg også at med moderate lønninger, krevende rekruttering og mye negativ omtale, så ville det vært fint å kunne sende dem til Solstrand for en helg i den vakre nabokommunen. Det vil nok ikke skje, og skulle det skje, så måtte man unngått å lese lokalaviser en stund, for det ville ikke blitt veldig moro.
