Gratulerer!

– Takk! Bergensavisen? Så hyggelig at du ringer. Jeg var i Bergen sist fredag. Herregud, for en by! 20 grader og folk satt og drakk øl overalt. Alle var ute! Nesten som måkeberg rundt omkring. Akkurat da var jeg hjemme. Man glemmer aldri slikt!

– Nei, det er ikke lett. Men likevel velger du Oslo?

– Ja, selv om både min kone og jeg er fra Bergen. Men selv om vi kanskje blir steinet for å si det, har vi har nok flyttet til Oslo for godt. De siste fire og et halvt årene har jeg pendlet til Trondheim. Min kone jobber i Oslo og barna går på skole her.

– Så vi får aldri se deg på Den Nationale Scene?

– Jeg var ikke klar da det ble ansatt ny sjef der sist. Nå er det Oslo og Nationaltheatret i mange år.

– Har du noe ankerfeste i Bergen?

– Nei, ikke nå. Mine foreldre er fra Voss og vi har et feriested der, så det blir nok helst ditt vi drar.

– Avisen i bartebyen kalte deg «en kultivert og storkjeftet bergenser»?

– Hehe. Det er vel slik trønderne oppfatter meg da. Jeg tror ikke det er ondskapsfullt., men at det har litt med det såkalte hat-kjærlighets-forholdet mellom Bergen og Trondheim. Byene speiler seg litt i hverandres selvbilde. De er veldig forskjellige. Jeg tror det er mye kjærlighet i den beskrivelsen av meg, men jeg ble nok oppfattet som litt breial.

– Du fikk mye skryt også. Du løftet teateret, gjorde det bedre, var markant og trakk til deg talenter, skriver Adresseavisen?

– Ja, og det er jo utrolig hyggelig. Tiden i Trondheim har vært helt fantastisk. Det er et veldig fint teater.

Ukens navn

Kristian Seltun (48).

Gift, en sønn på elleve og en jente på syv år.

Er fra Skjold i Bergen, bor på Kjelsås i Oslo.

Studerte til dramaturg i Bergen. Ble etter studietiden ansatt som sjef på Teaterhuset Avant Garden i Trondheim (1998-2001). Sjef på Black Box Teater i Oslo fra 2001 til 2009, sjef på Trøndelag Teater fra 2010 til 2018.

Aktuell: Ble denne uken ansatt som ny sjef på Nationaltheatret.

– Hvilken er kulturbyen, Bergen eller Trondheim?

– Bergen, uten tvil! I den diskusjonen kan trønderne hyle og skrike så mye du vil. I Bergen har man mye tyngre, bredere og bedre kulturinstitusjoner.

– Den er grei! Du sluttet ved Trøndelag Teater til jul. Hva har du gjort siden?

– Da har jeg søkt stillingen ved Nationaltheatret. Det er en ganske omfattende prosess, skal jeg si deg.

– Men du tar ikke over på Nationaltheatret før i 2021?

– Nja ... – men nå tar jeg løpefart ... jeg har alt begynt å løpe. Jeg starter lenge før 2021. Det er mye å sette seg inn i. Jeg begynner vel å ringe regissører rett over påske. Det er stor overlapping.

– Hva er ditt drømmestykke?

– Nei, det er veldig mange. Jeg har satt opp enormt mye gjennom et ganske langt teaterliv. Dersom jeg skal velge en favoritt må det ære Frank Wederkind (1864–1918) som blant annet skrev Pandoras Eske og Våroppløsning. Han er en representant for det tidlige moderne teater. Men jeg er også veldig glad i Henrik Ibsen (1828 – 1906), og nå har jeg jo kommet på Ibsens hjemmeteater.

– Man skal spørre om programerklæring ved sånne anledninger?

– Nei, nå er jeg opptatt av å komme i gang. Huset skal pusses opp. Vi får det gamle Munchmuseet på Tøyen som base, men må nok spille mange andre steder også. Jeg må finne ut av det.