I forrige uke vedtok fylkesutvalget at det skal stilles strenge klimakrav til hurtigbåttrafikken mellom Bergen, Sogn og Nordfjord i årene som kommer. Dette er lange kollektivruter som bidrar med store klimautslipp slik forholdene er i dag. Etter desember 2026, når den nye anbudsperioden skal trå i kraft, skal store deler av utslippene være borte.

Målet er at 70 prosent av rutetilbudet skal driftes med nullutslippsteknologi. Trolig blir batteridrift mest aktuelt, men fylkespolitikerne setter ingen begrensning på hvilken teknologi som utvikles og tas i bruk. Kravet til klimagassutslipp er uansett 85 prosent.

Men det vil bli kostbart. Fylkesdirektøren anslår at de årlige merutgiftene i forhold til dagens kostnadsnivå vil ligge på mellom 32,5 millioner og 96 millioner kroner. Da er det tatt høyde for offentlig støtte på mellom 76 millioner og 100 millioner kroner gjennom ordningen Klimasats og fra NOx-fondet. I tillegg kommer engangsinvesteringer på mellom 183 millioner kroner og 206 millioner kroner. Håpet er at staten dekker noe av utgiftene, men noe direkte løfte om dette har ikke fylkespolitikerne fått.

Nesten alle partiene i fylkesutvalget er likevel villige til å påta seg denne økonomiske risikoen for nok en gang å brøyte vei for et mer klimavennlig kollektivtilbud. Bare Frp synes prisen blir for høy, og mener altså det er mer forsvarlig å fortsette å la hurtigbåter med store, skadelige klimautslipp trafikkere kysten i de nærmeste tiårene. I avisen Bergens Tidende kaller gruppeleder Terje Søviknes vedtaket i fylkesutvalget for «galskap». Han mener det «går helt galt» når en lukker øynene for økonomiske realiteter, og at det er «naivt så det holder» å tro på statlig støtte.

Søviknes sin defensive holdning må være oppskriften på ikke å nå verken lokale, regionale eller globale utslippsmål. Frp-toppen, med fortid som olje- og energiminister, må også ha glemt at Hordaland fylkeskommune før fylkessammenslåingen gjorde mye for å rense kollektivtrafikken for utslipp. I dag er all fylkeskommunal fergetrafikk i gamle Hordaland utslippsfri. Også det var kostbart, men det har altså gjort den sørlige delen av dagens Vestland fylke til det området i verden med flest elektriske ferger. Fra neste år skal hurtigbåten mellom Bergen og Askøy bli utslippsfri. I tillegg ble Bergen sentrum utstyrt med helelektriske busser for noen år siden. Alt er resultat av fremsynte og ambisiøse fylkespolitikere.

Frustrasjonen over manglende statlig støtte og belønning for å være pioner på området har til tider vært stor. Likevel satser man altså nå på enda et stort klimaprosjekt, å gjøre hurtigbåttrafikken langs kysten renere. Det fortjener fylkespolitikerne både ros for og statlig økonomisk støtte for å gjennomføre. Det er nettopp den gjennomføringskraften som fylkespolitikerne på Vestlandet har vist de siste årene, som gjør at klimapolitikk blir mer enn bare prat og gode intensjoner.