Kanskje har du fått med deg at det politiske livet der i en mannsalder har vært dominert av en familie og at rasende demonstranter denne uken tvang statsminister Mahinda Rajapaksa til å trekke seg. Så rasende var mobben at han og hans familie måtte reddes av militæret midt på natten.

Grunnen til raseriet er enkel og forståelig. Landet er i praksis konkurs, med det resultat at de ikke lenger har råd til å importere nødvendige basisvarer, olje eller gass i tilstrekkelige mengder.

I hvilken grad det skyldes dårlig økonomistyring er ikke jeg i stand til å vurdere, men det som er helt sikkert er at det ikke er den eneste grunnen. Sri Lanka er offer for et historisk sammentreff av uheldige omstendigheter, og selv om situasjonen på øyen i det Indiske hav er eksepsjonell, er det bare et spørsmål om tid før de får selskap av flere nasjoner.

Årsakene er faktisk ganske enkle å forstå, selv for de av oss som ikke akkurat har samfunnsøkonomi som fag. Jeg har nettopp lest et FN-dokument om handel og utvikling i verden som forklarer hvorfor, og som trykker på alarmknappen.

Det første problemet heter Covid-19. Vi tenker jo stort sett at vi har lagt pandemien bak oss, men det er åpenbart ikke tilfellet i hele verden. Vaksinedekningen i verdens rike land nærmer seg 2 doser pr. person, i fattige land er tallet 0,2. Alle er altså ikke ferdig med sykdommen ennå, men de sosiale og økonomiske langtidsvirkningene er uansett alvorlige.

Nesten 120 millioner flere mennesker opplever sult i dag, sammenliknet med 2019. Det er mot denne bakgrunnen effekten av krigen i Ukraina må måles. Russland og Ukraina produserer rundt 30 prosent av verdens hvete og byggkorn, 20 prosent av all mais og mer enn halvparten av all solsikkeolje. Minst like problematisk er det at Russland og Hviterussland er blant verdens største kunstgjødselprodusenter. Sanksjonene fører derfor til reduserte avlinger mange steder. Kombinert med klimautfordringer er det forutsigbare resultatet at matvareprisene i verden har steget med 34 prosent fra i fjor til i år.

Som vi alle vet, har det samme skjedd med prisen på olje og gass. Råolje har blitt 60 prosent dyrere på et år, gassprisen har mer enn doblet seg. Også for oss nordmenn som klager over strømprisene kan det være verd å tenke over konsekvensene for land som er henvist til å importere all energi utenfra.

Men dette er ikke de eneste problemene fattige land står over for. Alt henger som bekjent sammen med alt, og på toppen av økte matvare- og energipriser, kommer økte finanskostnader. Det er rett og slett blitt dyrere å betjene eksisterende gjeld og vanskeligere å oppta nye lån til gunstig rente. På forhånd brukte utviklingsland i snitt 16 prosent av sine eksportinntekter til å betjene gjeld. Det var ikke bærekraftig på sikt, og økte finanskostnader gjør at verden nå står på terskelen til en global gjeldskrise.

Til sammen utgjør disse tre potensielle kriseområdene, mat, energi og finans en tikkende bombe. Hele 107 av verdens nasjoner med til sammen 1,7 milliarder innbyggere befinner seg i en utsatt posisjon på minst ett av disse områdene. Enda mer dramatisk er det at 35 av økonomiene er sårbare på alle tre områdene samtidig.

Covid-19, krigen i Ukraina og det internasjonale finansmarkedets mystiske svingninger; både for fattige og rike land er dette å ligne med gudommelig inngripen, noe som ligger utenfor menneskelig kontroll.

Forskjellen er at mens vi i den rike del av verden stort kan leve med konsekvensene, er det nettopp det de fattige ikke kan. Der vil mennesker dø, like sikkert som de gjør i skyttergravene i Donbas.

Det eksisterer ingen internasjonal rettsorden som regulerer hva som skjer hvis et land ikke kan betale sin gjeld, heller ikke finnes det et overnasjonalt NAV-kontor som holder liv i dem som ikke lenger har råd til mat og varme. Vi har hatt en tendens til å skylde på andre lands vanstyre når slikt skjer, men denne gangen nytter ikke det. Dette er en perfekt storm som intet enkeltland kan beskytte seg mot, og for millioner av mennesker finnes det ingen livbåter å gå i.

Så hva er løsningen? Tja, dette kunne være en god begynnelse: Få slutt på krigen i Ukraina, sørg for at hele verden har tilgang på vaksiner, påse at sårbare nasjoner har tilgang til rimelig kreditt, og utvikle fornybare energikilder så snart som mulig. Det første punktet er vanskelig, men de tre neste kan vi faktisk fikse hvis vi vil.