Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Først litt bakgrunn: Ekserserhuset ble bygget i Jonsvollskvartelet nedenfor Engen i 1821, med en unik takkonstruksjon som gjorde det mulig å ha eksersis i bygningen uten at soldatene i Borgervæbningen knallet hodene i stolper som normalt støttet tak. Det ble altså bygget for at datidens militære skulle ha en innendørs ekserserplass i regnfulle Bergen.
Etter hvert ble Ekserserhuset et kommunalt kulturhus, der byens befolkning kunne oppleve alt fra sirkus og teater til utstillinger, konserter og folkemøter. Ekserserhuset ble rett og slett 1800-tallets Grieghallen i Bergen, og kunne blant annet smykke seg med at bygningen var eneste åsted der Edvard Grieg, Ole Bull og Bjørnstjerne Bjørnson hadde opptrådt sammen. Det gjorde 1800-tallets norske superkjendiser på en veldedighetskonsert i 1873, i Bergens første kulturhus.
Første kommunale pinlighet var at kommunen lot bygningen forfalle, og etter hvert ble uinteressant som kulturhus. Lokale lag og foreninger fikk ha møter der, men til slutt egnet ikke huset seg til stort mer enn å være lagerplass. Og var faktisk lenge det for trangbodde Den Nationale Scene.
Det virket ikke som om kommunen brydde seg om at huset forfalt, selv om Fortidsminneforeningen og andre stadig påpekte hvor unik bygningen var, og hvilken viktig kulturhistorie som hadde foregått der inspiratoren til buekorpsene hadde eksersert.
Så kastet eiendomsutvikler Ole J. Strønen blikket på Jonsvollskvartalet, og ville kjøpe hele området. Og da oppstår neste kommunale pinlighet. Strønen ville nemlig ha bort Ekserserhuset. Det passet ikke inn i hans planer. Og utrolig nok gikk byens politikere med på at Strønen kunne få rive den berømte bygningen.
Men fordi takkonstruksjonen i Ekserserhuset var så spesiell og gjorde bygningen verneverdig, kunne ikke kommunen annet enn å si at huset skulle gjenreises, helst så nær sin opprinnelige plass som mulig. Ja, det ble til og med fattet et kommunalt vedtak om at Ekserserhuset skulle gjenreises snarest. Og da bygningen ble plukket fra hverandre i 2001, lovet kommunen at den skulle gjenoppstå på et nytt sted senest innen 2002.
Løftet om innen ett år holdt ikke Bergen kommune. I 2001 ble huset flyttet til et lager på Hanøytangen på Askøy, der det skulle ligge på Strønens regning til kommunen fant en plass. Så skulle Strønen betale gjenreisningen. I 2006 solgte Strønen Jonsvollskvartalet til Sparebanken Vest, som også overtok forpliktelsene. Så langt har det kostet banken rundt åtte millioner kroner.
Forslagene om «det nye stedet» var mange. Men kommunen sa alltid nei. Det var vedtatt at bygningen skulle settes opp igjen så nært mulig der det hadde stått.
Hele fire ganger har bystyret vedtatt at huset skal gjenreises. Etter 22 år er det selvsagt ingen som tror på Bergen kommune lenger. Verken på kulturbyråder, Etat for Bygg og Eiendom og andre politikere og byråkrater som har kommet med løfter i sakens anledning.
Advokatbyrået får sitt «eget» hus: – Det blir «high-end»
De kommunale pinlighetene har også fortsatt. Og verst er kanskje den om da kommunen solgte det som var den mest naturlige plassen for Ekserserhuset, for én eneste krone. Kommunen lette altså i evigheter etter areal i nærheten av Jonsvollskvartalet, men under letingen ble likevel den ideelle plassen solgt for en krone. Det skjedde i forbindelse med at Nøstegaten Eiendom AS i 2009 fikk kjøpe Nøstegaten 39-45 for den symbolske summen.
Husene ble vakkert rehabilitert, ledet av gründer, tomteeier og altmuligmann Roger Iversen. Men bak husene i Nøstegaten, mot Baneveien, hadde også noen kvadratmeter blitt en del av det symbolske salget. Kommunen ba derfor om å få kjøpe det tilbake, slik at Ekserserhuset kunne reises der og i tillegg på kommunal grunn. Man skulle kanskje tro at Nøstegaten Eiendom AS ville være forståelsesfull og si ja til å gi fra seg de få kvadratmeterne. De hadde tross alt fått kjøpe langt flere kvadratmeter for en krone! Men nei.
BA mener: Et eksempel på utrolig kommunal sommel
Nøstegaten Eiendom AS (eid av Roger Iversens kone Maria Mirela Iversen og eiendomsinvestor Arne Veidung gjennom FAV gruppen AS) ville forhandle om pris. Og forhandlingene trakk ut. Ja, fortsatt er man ikke kommet til enighet. Og pinlige må det også ha vært, for da venneforeningen Gjenreis Ekserserhuset ba Etat for Bygg og Eiendom om innsyn i offentlige saksdokumenter, sa det kommunale organet nei. Faktisk hele 21 ganger. Det fremgår av den utrettelige venneforeningens papirer.
10. 11.21 kunne imidlertid daværende kulturbyråd forsikre at forhandlingene var kommet langt, og ventet ferdig i løpet av vinteren 2021/22. 19. april 2022 fikk imidlertid venneforeningen vite fra kommunen at partene står langt fra hverandre.
Ja, at det ikke foregår forhandlinger i det hele tatt. Kommunen er rett og slett handlingslammet i forhandlinger med dem man storsinnet ga store eiendommer for en krone.
Kampen har pågått i 20 år: – Nå haster det
Ekserserhusets venneforening er krass i kritikken av Nøstegaten Eiendom AS. Og trolig med rette. Men det er bergenske politikere og byråkrater som har dummet seg mest ut i historien om et verneverdig kulturminne vi neppe får se gjenreist. I alle fall ikke før Bybanen stopper i Åsane.