Fengselsansatte tar ofte avgjørelser i saker om prøveløslatelse, telefonavlytting og undersøkelser av innsatte og deres rom og eiendeler. I tillegg tar de ofte avgjørelser i saker om utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte, tap av dagpenger og muligheten til å få permisjon fra fengselet.

Avgjørelsene påvirker i stor grad den enkelte innsattes hverdag, helse og integritet, og også deres mulighet til å forberede seg på livet etter endt soning og deres mulighet for å rehabiliteres i samfunnet.

Vi erfarer at avgjørelsene stort sett fattes av ansatte med liten eller ingen juridisk kompetanse. Det er heller ikke gitt at avgjørelsene som treffes kontrolleres av noen med juridisk kompetanse.

Muligheten til å klage er ofte begrenset til så lite som 48 timer eller 7 dager. De innsatte har derfor i tillegg begrenset mulighet til å få vedtaket vurdert av noen med juridisk kompetanse utenfor fengselet.

Det kan selvsagt ikke forventes at det settes av ressurser til at alle ansatte i de enkelte fengslene skal ha inngående juridisk kompetanse. Men hvorfor skal innsattes juridiske rettigheter gå på bekostning av økonomiske og administrative hensyn? Er kroner og øre mer verdt enn helse og integritet?

I flere år har det foregått rutinemessige nakenvisitasjoner i flere av Norges fengsler. Høyesterett konkluderte den 28. mai 2021 med at de rutinemessige nakenvisitasjonene ikke bare er grunnlovsstridige, men også i strid med de internasjonale menneskerettighetene.

Når det gjelder kriminalomsorgens kontroll av innsattes telefonsamtaler, uttalte Sivilombudet den 6. januar at også dette er grunnlovsstridig og i strid med menneskerettighetene.

Jussformidlingen mener at den juridiske kompetansen i norske fengsler ikke er god nok til at innsattes rettssikkerhet ivaretas i tilstrekkelig grad.

I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått å styrke kriminalomsorgen med 45 millioner kroner til bemanning og forebygging av isolasjon. For å avbøte problemet med manglende juridisk kompetanse, foreslår Jussformidlingen at en del av disse midlene går til å ansette flere jurister i kriminalomsorgen, særlig på lokalt nivå.