Gå til sidens hovedinnhold

Et forsvar for Sabrin

Bli med meg på et tankeeksperiment. Se for deg at du som borger av Norge ikke hadde mulighet til å få tak i et pass som kunne gi deg mulighet til å reise fritt rundt i verden.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Du hadde heller ikke mulighet til å velge deg utdanning, selv bestemme hvor du ville bosette deg eller planlegge yrkeskarriere. Som 18-åring ville du som borger av Norge bli kalt inn til militærtjeneste. Staten bestemte hvor du skulle bo, hva du eventuelt skulle utdanne deg som, og hvor lenge det var behov for deg som soldat.

Du hadde visst at det ikke er uvanlig å måtte tjene i militæret i 40 år. For du visste at Norge, som er et land med liten befolkning, trengte at så mange som mulig av borgerne var soldater for å beskytte seg i den evige ikke krig-/ikke fred-situasjonen med det mye mer befolkningsrike nabolandet Sverige.

For oss som er borgere av Norge er dette heldigvis en fjern tanke. Vår borgerrett gir oss frihet til å ta egne valg. Vi lever våre liv i fred. Eksemplene i skissen ovenfor tegner et bilde av hvordan det kan tenkes å være å leve i et militærdiktatur som Eritrea. Eritreere er statsborgere i et land som gir grunnlag for asylbeskyttelse på grunn av systematiske brudd på menneskerettighetene.

Sabrin Mohammad Ali har fått avslag på sin søknad om asyl i Norge. Hun sier hun er eritreer, men norske myndigheter har ikke tillit til hennes fortelling. De tror hun er fra Sudan. Derfor skal hun bli tvangsreturnert til Sudan og dermed også separeres med tvang fra sine to sønner i Norge. De to er et og et halvt år og fire år.

Les også

Markerte støtte for Sabrin på Torgallmenningen

Sabrin har et sudanesisk pass. Myndighetene i Norge kjenner situasjonen i Eritrea. De vet også at det er relativt vanlig for eritreiske flyktninger å kjøpe falske sudanesiske pass for å komme seg til Europa. Men i Sabrin sitt tilfelle tror de at passet er ekte.

Bli derfor med meg på nok et tankeeksperiment. Hvordan beviser du hvem du er når du kommer fra et land som nekter deg materielle bevis på at du snakker sant om hvem du er?

Sabrins historie om seg selv er blitt vurdert som lite tillitvekkende. I begrunnelsen av avslaget som vil føre til utkastelse sier utlendingsforvaltningen at Sabrin flere ganger har fått sin sak behandlet, klaget og blitt revurdert. Fremdeles mener UDI og UNE at Sabrin er lite troverdig når hun påstår hun er eritreer.

Hvordan skal du fortsette å søke etter beskyttelse når staten som behandler din asylsak har bestemt at de tror du er en annen? Når Utlendingsnemnda, UNE, begrunner avslag til asylsøkere skriver de: «Klagerens forklaring må være sammenhengende og konsistent og ikke i strid med allmenn kjente fakta. Forklaringer som uten god grunn gradvis tilpasses, eller suppleres av nye forhold som ikke tidligere har vært nevnt, kan bidra til å svekke den generelle troverdigheten».

Bli med meg på et siste tankeeksperiment. La oss igjen forestille oss Norge som et militærdiktatur. For å unngå et liv i militærtjeneste forsøker du å flykte. For å kunne bevege deg i verden trenger du et pass. Du kjøper et falskt pass i Danmark og kommer deg til en trygg vertsnasjon.

Vertsnasjonen mener du fikk passet på ekte vis. Og hver gang du forsøker å klage på vedtaket, på å supplere ditt opprinnelige asylintervju med nye forhold som du tror kan styrke og bevise at du faktisk er norsk – så får du et nytt avslag. Troverdigheten din er ytterligere svekket fordi du kom med ny informasjon. Bli derfor ikke forundret over at Sabrin har fått fem avslag.

Asylsøkeres rettsvern trenger å styrkes. La Sabrin Mohammad Ali bli med barna sine i Norge.