Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Første møte med deg ble høsten 2009. Etter å ha knyttet vennskapsbånd på sommerleir, ble jeg invitert til Spillfestivalen Regncon på Rothaugen skole.
Fly og flybuss i høstferien noen måneder etter. Fra vinduet så jeg Bybanen bli bygget langs veien. Gikk av på feil busstopp. Ventende på venner så jeg utover Lille Lungegårdsvann. Skyene hadde lagt seg ned over Skansemyren. Verken Fløyen eller Ulrikens topp kunne sees.
Det tok et sekund. Forelskelsen slo til.
På vei til Rothaugen fikk jeg omvisning. Forelskelsen ble sterkere. Planer begynte å legges. Her skulle også jeg bo. Om ikke for resten av livet, så i hvert fall en periode.
På Regncon knyttet jeg enda flere vennskapsbånd. Tre år senere ble drømmen oppfylt: Studieplass. Fikk hybel. Løbergsveien Studenthjem. Den fineste utsikten til sentrum. Løvstakken bak. Busstur over Puddefjordsbroen, med Miljømarkedet Bruktbygg under seg.
Jeg savner tiden da jeg ikke var kjent i byen. Da jeg ikke visste hvordan livet skulle bli. Å gjøre oppdagelser på gåturer. Som å finne ut av at Bergen er graffitiens hovedstad i Norge.
Erfare hvilke områder jeg foretrekker. Som Nordnesparken. Lese bok i Teaterparken. Finne de koseligste stedene for kakao: Vågen Fetevare og Chillout. Den beste fiskesuppen fant jeg ikke på Fisketorget, men hos Søstrene Hagelin. Burger på Inside.
Tur med Fløybanen, som en kveld arrangerte utendørskino, med Rislunsj og kakao. «Reisen til Julestjernen» i ny versjon. Et godt minne, men originalfilmen er fortsatt den fineste.
Selv om jeg har begynt å mislike regn igjen, sier venner at jeg er adoptert bergenser. Som lever i eksil i Oslo.
Regine Folkman Rossnes
Utallige stunder på Kvarteret. Går i surr med hva som hendte når. Fantastiske kulturtilbud. Som DNS, Festspillene, Raptus – Bergens tegneseriefestival, Pepperkakebyen, og studentkulturen. Som Studentteateret Immaturus, hvor jeg ble kåret til årets medlem da jeg fullførte mitt siste semester i 2014. Utestedene.
Pils på Finnegans. Konsertene på Hulen ...
Oslo har kanskje kongehuset på 17. mai, men i Bergen er det parade for alle som vil.
Jeg skulle så gjerne bodd her lenger. Livet ga andre retninger. På godt og vondt. Heldigvis forsvinner ikke Bergen. Selv om mange av mine favorittplasser har forsvunnet. Som restauranten Red Dragon. Bar Barista. Garage. For å nevne noe.
Bergen er en by i forandring, som livet selv. Siden den gangen jeg måtte flytte vekk, har jeg tatt mange turer over. Jeg misunner patriotismen til enkelte. Som østlending blir jeg ertet. «Her i Bergen heter det bekkalokk!». Norges beste og mest sjarmerende dialekt, klingende imellom de syv fjell.
Vi som forlater Bergen
Selv om jeg har begynt å mislike regn igjen fordi jeg ikke kunne forvente noe annet her i Bergen, sier venner at jeg er adoptert bergenser. Som lever i eksil i Oslo.
Og selv om Nr. 4 og Lillebjørn Nilsen hjelper meg med å være glad i hjembyen min, må jeg snakke sant:
Kjære Bergen. Du er en stor del av hjertet mitt. Og selv om jeg kanskje ikke lenger kjenner noen på Kvarteret, mitt gamle stamsted, så har jeg knyttet mange vennskapsbånd som fremdeles består.
Takket være deg.
