Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tenk deg at du står der med et nyfødt lite vesen, helt fersk, glede. Du nyter den lilles ankomst, tilstedeværelsen. Det er en vidunderlig skapning, halvt mamma og halvt pappa som akkurat har kommet til verden.
Men så kommer beskjeden til partneren din: «Nå må du gå».
Dørene lukkes, og du setter deg i en kald og tom bil alene, kjører hjem, til et helt tomt og stille hus. En stemme i hodet ditt kan bare komme med «hva skjedde nå? Hva skjer nå?»
KK strammer inn reglene for fødende
Vi er førstegangsfødende og er to av mange som har fått svangerskapet snudd på hodet, på kort tid. Vi har en times reisevei med ferge til nærmeste fødested. Det er vanskelig for oss å estimere når vi skal reise, når fødselen er i gang. Er det sånn at hvis partner er frisk, så kan han være med hele veien, eller må han vente i bilen til det er aktiv fødsel?
Noen vi har vert i kontakt med har faktisk fått beskjed om at partner må vente utenfor eller ta inn på hotell, til aktiv fødsel. Det høres jo bare merkelig ut. Helt absurd faktisk. I vårt tilfelle, kan han jo ikke BARE reise frem og tilbake til sykehuset. Flere fødesteder bekrefter at de praktiserer dette. Men vi vet at ikke alle fødesteder er enige i tiltakene slik de er nå.
Alle som nærmer seg en fødsel sitter i spenning hver dag, nå også spørrende om hva som skjer videre, om det går an å se på tiltakene rundt fødselstilbudet fremover. Rettere sagt, bør de sees på. De oppleves for oss som ekstreme.
Det handler om at far eller partner sin relasjon og tilknytning til det nyfødte barnet i stor grad blir påvirket av deltakelse både under og etter fødsel.
Siden dag en av oppfølgingen, har vi blitt motiverte som et team. Pappa/partner i fødsel, og hvordan pappa/partner er en god ressurs i både fødsel og barseltiden. Tankene om å bli foreldre er ikke lengre så skumle.
I vårt tilfelle gikk partner fra å bli rådet til å ha baby på brystet og bære det i sjal under barsel, til å bli helt fryst ut. En kan jo tenke seg følelsen av å bli fratatt noe så stort. Det blir feil å kalle pappa/partner en belastning på helsevesenet i disse tider, for han er i aller høyeste grad en ressurs.
Flere klør seg i hodet av at partner KUN skal være med på aktiv fødsel. Fødende kommer ikke inn som «fødende kvinner», men et «fødende team« Mamma og partner er en og samme. Derfor mener flere i stor grad at pappa/partner kan få følge med fra ankomst til barsel så lenge han ikke forlater angitt område etter fødsel, men bare følger med hele tiden.
Dette gjelder riktig nok om partner og fødende er frisk og symptomfri.
Sendt hjem fra sykehuset uten sine nyfødte tvillinger – nå er de satt i karantene: – Veldig spesielt
Siden vi har en time reisevei til sykehus, er ikke valget om å reise hjem tidlig optimalt som førstegangsfødende. Vi føler det blir et slit hvis mamma skal reise hjem for å få barseltiden hjemme med partner, forøvrig da uten ammehjelp, muligheten til å spørre en barnepleier osv.
Det snakkes mye om oppfølging poliklinisk og oppfølging på helsestasjon siden barseltiden holdes kortere enn vanlig, men heller ikke her får partner være med. Så hva hjelper det? Skal mamma, som forøvrig får et slags lynkurs før utreise på sykehuset, i tåke av ammeforsøk og tonnevis med informasjon, prøve å legge ting videre over på partneren sin? Det lesses jo massevis over på mamma, som kunne fått god avlastning av partner fra start.
Ja, det forebygges nok smitte med tiltakene nå, men smitte kan nok fortsatt forebygges om det justeres litt på tiltakene. Til fordel for pappa/partner.
Så vidt vi har forstått forsøkes det så godt det lar seg gjøre å holde fødende på enerom nå uansett. Hvilken forskjell utgjør det da at partner er der eller ikke, når hen kan holde seg der med mor og barn hele tiden? Hen, som mor og barn, kan heller ikke vandre i gangene. Rommet bli jo desinfisert ved utreise uansett.
Og det kan jo våges å sammenligne hvordan det var for 50 år siden! Vi lever i 2020, og har helt andre muligheter i dag enn for 50 år siden. Dette skal vi være glade for og nyte godt av.
Viktigheten rundt tilknytningen og involvering av partner er mye mer fokusert på nå enn før. Dette kan ikke bare skrues tilbake.
Og når ble Facetime eller Skype en god løsning? Det er en tragisk erstatning. Fysisk tilstedeværelse og fysisk kontakt er så utrolig viktig i dette løpet.