Gå til sidens hovedinnhold

Et varsku fra en sliten barnehagelærer

Artikkelen er over 1 år gammel

Har du takket dem som jobber med og for ditt barn i det siste? Du bør kanskje gjøre det før de ikke er der lenger.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er sliten. Fysisk og psykisk. Da var det sagt. Det koster å være påskrudd, være til stede, være varm og raus, tålmodighetsfull og undrende, lekende og trygg. Samtidig som du skal ha øyne i nakken og helst tolv armer. Jeg har prøvd å late som ingenting i det siste. Å si til meg selv at jeg ikke kjenner på at det har vært en tung høst. At det går greit. Man må jo bare brette opp ermene og få det til å funke. Må vi ikke det? Det må jo bare gå! Feil.

På mange måter er det å jobbe i barnehage den perfekte kuren for traurige 2020. Du opplever så mye hverdagsmagi, kjærlighet og moro, du får være ute, mens andre sitter på hjemmekontor, og du får være med på å gi barn en meningsfylt hverdag og trygg oppvekst.

Nå begynner det likevel å tære på. Jeg kjenner det, og jeg vet det gjelder kolleger og andre i skole og barnehage. Det er tungt å gå på jobb hvis du til stadighet er én eller kanskje to personer færre på jobb enn du skal, som igjen fører til at du får ansvar for flere barn enn du skulle hatt. FHIs smittevernveileder er klar på at ansatte må holde seg hjemme selv med lette symptomer. I tillegg kan du til stadighet risikere å havne i karantene. Det er tungt å måtte være hjemme når du føler du kunne bidratt på jobb.

Tidvis føles det som alt vi gjør blir tatt for gitt. Som en selvfølge at vi skal drive som bortimot normalt når ingenting er det ellers i samfunnet. Vi strekker oss så langt at strikken snart ryker. Misforstå meg rett. Det er ingen jeg heller sliter meg ut for, for å gi en god hverdag, enn barna. I tillegg til skal vi altså vaske, gjennomføre avdelingsmøter og foreldresamtaler, planlegge pedagogiske aktiviteter, lære opp vikarer (om vi er så heldige at vi får noen) og møte krav og spørsmål fra foreldre og etater, for å nevne noe.

Alle jeg kjenner som jobber i barnehage og skole om dagen er helter

Kontortiden barnehageansatte har krav på i arbeidstiden, ender mange opp med å måtte ta på kveldstid. Ting tar tid og krever ressurser, og mye av det lovpålagte arbeidet var utfordrende nok å få tid til før pandemi ble en fast del av arbeidshverdagen. I januar kommer det attpåtil en ny mobbelov som skal følges opp uten noen som helst form for ressursøkning.

Jeg møter og leser om barnehageansatte som slutter i jobben, som møter veggen, som så vidt holder hodet over vannet. Det jeg savner er takken. Lønnen for strevet. Politikere som forstår behovene våre og kravene de selv stiller. Statusen yrket fortjener. For alle jeg kjenner som jobber i barnehage og skole om dagen er helter! Ekte superstjerner som makter å både gi barna et godt pedagogisk tilbud, samtidig sikre omsorg og trygghet.

Har du takket dem som jobber med og for ditt barn i det siste? Du bør kanskje gjøre det før de ikke er der lenger.

Les også

Strikken holder på å ryke

I min barnehage besluttet vi denne uken å korte ned åpningstiden, blant annet av hensyn til personalets helse. Foreldrene har vært meget forståelsesfulle, og det gjorde så uendelig godt å høre en mor si at «om det er for å verne om dere som jobber i barnehagen, er det lett å stille seg bak». Det er jo i alles interesse at barnehagene klarer å drive forsvarlig.

Koronapandemien har synliggjort at barnehagene trenger bedre bemanning. Da barnehagene gjenåpnet på rødt nivå i april, opplevde mange ansatte en hverdag der det alltid var nok mennesker på jobb gjennom hele dagen og at vi dermed fikk mer tid med enkeltbarn og fikk gjort mer av det barnehagene skal gjøre. For mange ble det en smak av hvordan livet i en barnehage kan og bør være. Jeg frykter det blir lenge til vi får en slik arbeidshverdag igjen.

Les også

Det er lov å si nei med god samvittighet

Per i dag har mange mer enn nok med å puste med magen og drømme mot den nært forestående, men akk så korte, juleferien.

Barnehagene er ingenting uten dem som jobber der. Hvis vi ikke får jobbet med barns språk, sosiale og emosjonelle kompetanse og andre viktige områder, kan deler av utviklingen stoppe opp, og utfordringer kan følge med inn i skolen og videre i livet. Nok kompetente voksne på jobb gir bedre forutsetning for kvalitet.

Det må uansett snart skje noe i barnehagesektoren i Norge. Barnehagene må få mer midler og få styrket bemanningen slik at den er god nok, hele dagen. Barnehageansatte må få bedre betalt og nok tid til å følge opp alt de skal. Jobben vår er for viktig til at vi som brenner for den skal brenne ut.

Les også

Korona-helter uten hvite drakter