(Avisa Nordhordland): Kjører du ut mot Litlelindås og må stoppe for en bil med juletre på taket, vet du at du er på rett vei. I enden av veien går en katt på gårdstunet. Katten er ikke redd noen som møter opp på Ristna bruk.

– Amadeus er en juletrepus som alltid følger nøye med, vi må ha ham inne i løen, ellers er vi redd han blir med kundene i bilen, sier Elin Karlsen.

Sammen med ektemannen Sigmund og sønnen Sveinung, driver familien juletreskog. I fem år har de solgt trær fra gården i Austrheim.

Elin er oppvokst her. Da hun var liten, hadde bestefaren slåttemark rundt husene. Det var hennes far som startet med juletrær. Da hun overtok for tolv år siden, var det allerede mange grantrær på eiendommen.

– De sto så nærme huset, så skulle vi ikke hatt salg, måtte vi fjernet alle. Det kan jo være greit å tjene noen kroner på dem, mener Sigmund.

– Det er greit arbeid dette. Om all går etter planen vil jeg overta, sier 19-åringen Sveinung.

– Det er kjekt å høre, da blir det heller vi som hjelper deg.

Har tusen trær

I disse dager er det salg ved butikken på Mongstad og selvhogst på Litlelindås. Når folk dukker opp for å velge sine juletrær, må det være en viss avstand mellom trærne slik at kundene får oversikt og ser hva de liker.

På Ristna bruk er det vel 1000 juletrær, og det tar rundt ti år å få et til å vokse seg stort nok.

– Siden vi selger rundt 80 trær i året, må vi ha såpass. Man skal jo ha noen ekstra slik at kundene har noe å velge i.

Noen har det høyt under taket og vil ha tre på over tre meter. Andre har liten plass og vil plassere det i en krå. Noen spør om et halvt tre omtrent, så de trærne vi kan tenke ikke er fine nok er det likevel noen som vil ha, sier Sigmund.

Etter nyttår rydder de opp trærne som er for store og fjerner dem som ikke kan brukes. Noen mangler topper fordi en fugl har satt seg der, andre mangler grener fordi de har havnet i en hjortemage.

De planlegger å sette opp et høyt gjerde for å holde den synderen unna.

– Vi hadde et gjerde før, men det ble litt ødelagt. Da ble det enda verre, for hjorten kom seg inn, men ikke ut.

– Skulle vært lov mot plastjuletre!

For juletreselgerne er det en trussel som er større enn dyrene i naturen.

– Etterspørselen har minket litt av alle plasttrærne, de er et problem for oss. De skulle det ha vært en lov mot. Skal alle ha plast er det jo ikke et skikkelig tre tilbake. Det er jo kjekkere å ta inn et tre du kan pynte enn å finne treet i en eske i et kott, mener Sigmund.

– Så er det jo likt hvert år, og ingen god lukt, legger Elin til.

– Plasttrærne blir pjuskete til slutt, de varer ikke så lenge. Det er synd i et land som Norge at vi i hovedsak bruker plast. Vi bor jo i et skogland, sier Sigmund.

– Jeg sier til folk at jeg aldri kunne ha byttet ut alle blomstene mine til kunstige. Det er de enige i, men det samme gjelder visst ikke juletreet, mener Elin.

Men det finnes likevel lysglimt, det har nemlig hendt at det dukker opp noen som har gjort en helomvending. Noen som har hatt plasttre, som heller vil tilbake til barnåler.

– Da må vi skryte!


Gjengangere

– Kundene kommer fra Lindås, Radøy og Austrheim. Noen er gjengangere. Det er veldig kjekt, synes familien.

Vanligvis bruker de å koke gløgg på bålpannen, nå er flammene heller til pynt og varme. Inne i løen er det et lite utsalg med andre varer familien har laget. Elin strikker om kvelden, lager julekranser og ramsløkprodukter.

– Vi vil ha litt mer å tilby enn bare juletrær. Her er også en nisse som mange mindre unger tar bilde sammen med, og lager julekort.

Uken med den siste adventshelgen er de aller travleste dagene. Folk er tidligere enn før med å få treet i hus. Den siste lørdagen før jul var det mange på juletrejakt, selv om det regnet.

Selv går ikke juletreselgerne i skogen sin for å hogge ned det fineste treet og ta det inn i sin egen stue.

– Vi pleier å ta et hogd tre som ikke er solgt. Eller det som står i løen. De aller fineste trærne må stå igjen til kundene.