Oddny Miljeteig kritiserte i BA fremstillingen av EU som en fredsinstitusjon. I motsetning, mente hun at EU er en nyliberal institusjon som påvirker Europas økonomi og arbeidere på en negativ måte.

«Når ikke varer passerer grensene, kommer soldater til å gjøre det». EU har vært etfredsprosjekt helt siden stiftelsen av kull- og stålunionen, og dette sitatet fra filosofen Frédéric Bastiat viser hvorfor. Når man er avhengig av handelen med nabolandet for å kunne drive sitt eget land, så vil man ikke gå i krig mot dem. Dette prinsippet om gjensidig avhengighet har ført til at tidligere krigsrivaler har blitt til samarbeidspartnere, og at slagmarken har blitt byttet ut med møterom. Det tok ikke mer enn 5 dager med krig før Ukraina sendte inn medlemskapssøknaden. Situasjonen viser nemlig hvor viktig dette fredsprosjektet har vært.

Les også

30 år med EØS er lite å feira

Nesten all kritikk mot EU i Miljeteig sitt innlegg, var basert på uberettiget kritikk mot markedsøkonomiske prinsipp. Fattigdom er ikke skapt av EU og markedsliberalismen. Objektiv fattigdom er heller menneskets naturtilstand. Markedsøkonomien har derimot brakt mennesker, samfunn og nasjoner ut av dette utgangspunktet, og heller brakt dem inn i et nivå av velstand og utvikling som man i fortiden aldri kunne ha sett for seg. Hvis man må velge mellom arbeids- og levevilkårene til enten markedsøkonomiske Sør-Korea eller planøkonomiske Nord-Korea, så blir det et svært lett valg.

Selv om EU nyter godt av markedsøkonomiske prinsipper, så er ikke EU oppbygd slik Miljeteig fremstiller det som; en nyliberal union preget av uanstrengt, fri flyt. For eksempel er EU en av de mest fremoverlente institusjonene når det kommer til det å stå imot de store aktørene som Microsoft og Apple. I tillegg går EU aktivt inn for å regulere bort miljøeksternaliteter i markedet. Fremstillingen blir spesielt urealistisk når man ser at samtlige sosialistiske partier på resten av kontinentet gir sin støtte til EU, mens liberalistene stiller seg sterkt imot.

Det europeiske samarbeidet handler dessuten ikke kun om økonomi, det handler hovedsakelig om at grenseløse utfordringer må løses med grenseløst samarbeid. Vi befinner oss i en situasjon med krig på kontinentet og en klimakrise som vi ikke kan løse alene. Vi må da finne de beste løsningene sammen med resten av EU, i stedet for å bli kastet ut på gangen når medlemslandene tar de store avgjørelsene. I disse tider er det derfor helt naturlig at «EU-tilhengere er i siget», fordi at flere nå forstår hvor viktig det er for Norge å ta den overmodne EU-debatten.