Evita Uglum (24) er den første i historien på masterstudiet innen sosialantropologi som skal finsikte buekorpsbevegelsen.

Møtte tidlig opp

– Når nesten alle som går forbi ikke vet noe om buekorps, likevel vipper opp mobilen for å filme – og det er mange mennesker som har møtt frem, da ...

Evita fra Sogndal har bare noen uker bak seg i studiene av byens buekorps, men allerede har hun gjort seg opp tanker hun gjerne deler med oss.

– Da jeg var med på den første eksersisen, ble jeg på ny overrasket. Ikke minst da jeg så hvor disiplinerte de som er med i buekorpsene er – og det helt ned til de aller minste, forteller hun med stor entusiasme i stemmen.

– Og ikke minst ble jeg imponert over hvor flinke de var!

Hun legger ikke skjul på at inntrykkene så langt er udelt positive.

– Etter å ha vært og sett på flere buekorps, gleder jeg meg til å ta fatt på skrivingen.

Og hun bygger ikke på bare én dag og én opplevelse.

– Noe av det første jeg fikk høre, da jeg kom i kontakt med buekorpsfolk var at ... du må få med deg 3. mai.

Og da stiftelsesdagen til Nordnæs Bataillon kom, var ikke Evita snauere enn at hun stilte på Fredriksberg fort sammen med rådsmedlemmer og slagere i buekorpset.

– Om ettermiddagen var jeg og med, og overvar bla. det som skjedde på Tollbodallmenningen.

Evita har vært flere steder både én og flere ganger.

– Nå er det blitt slik at når de ser meg, sier de gjerne ... nei, er du her i dag igjen.

De begynner å bli litt vant til at hun kommer og skal vite alt mulig.

– Var på Nordnes lørdagen før 3. mai, pratet med masse hyggelige folk, alle interesserte og engasjerte. De sa jeg bare måtte komme tilbake. Fortsetter nok å være med Nordnæs videre fremover.

Men det er og blitt tid til fellesutmarsjen på Laksevåg og møtet med bueskyttere og jægere på andre siden av broen.

– Veldig kjekt å se og møte disse og.

Fulgte oppvisningene

Sist lørdag fulgte hun i hælene på lørdagskorpsene og var ringside under oppvisningene på Møhlenpris idrettsplass. Hun var spesielt glad for å ha fått med den stunden.

– Det jeg har sett mest på, er hvor inkluderende alt er. Alle kan være med, du trenger ingen spesielle ferdigheter. Alle blir tatt vare på, og jeg opplevde at de eldre guttene tok godt vare på de aller yngste fra første stund. Veldig mange engasjerte, foreldre og besteforeldre og ellers andre interesserte. Alle veldig hyggelige, alle med en egen historie ...