Vi kjenner alle historien. De største partiene gikk til valg på tunnelalternativet, en løsning et flertall av byens innbyggere sto bak, mens to miniparti på vippen hadde en annen mening. Ap brøt kontrakten med velgerne sine, og de to minipartiene fikk viljen sin - dagløsningen ble valgt. Dette var politisk hestehandel av verste slag, som vi ikke kan være stolte av. Siden har løsningen om Bybanen over Bryggen eller i tunnel, vippet frem og tilbake, ofte drevet av enkeltindivider og særinteresser. En ekstremt viktig beslutning for byen vår kan ikke avgjøres på denne måten.

Bybanen gjennom sentrum og over Bryggen blir ikke en sjarmerende trikk som av og til dukker opp i bybildet. Det blir et 40 meter langt tog som brøyter seg gjennom sentrum hvert 5. minutt, som for alltid vil dele byen vår i to, som for alltid vil skade et vakkert byrom, og som for alltid vil påvirke livet i byen vår. Derfor er traseløsningen som velges overmåte viktig.

Resultatet av en lite ryddig prosjektdefinisjonsfase ser vi nå, ved at stadig nye problemer dukker opp etter hvert som detaljplanleggingen av dagløsningen skrider frem.

At banen over Bryggen skal gå på batteri er nytt – et tillegg med en prislapp på «noen hundre millioner kroner». Batteridrift betyr også at vogner som går til Flesland og til Fyllingsdalen, ikke kan gå til Åsane. Når dagløsningen i tillegg krever en svingesløyfe i sentrum, kanskje rundt Smålungeren, så er det innlysende at «Bybanen over Bryggen» er et alternativ som er befengt med stor usikkerhet.

For å kunne presentere et alternativ for byens beslutningstakere før det endelige trasevalg skal tas til våren, har en gruppe høyt kvalifiserte og erfarne fagpersoner, på eget initiativ, og for egen kostnad, satt i gang arbeid med å utvikle et alternativ. Gruppen består av sivilingeniører, geologer, økonomer og prosjektledere med mange års nasjonal og internasjonal prosjekterfaring. Gruppen kaller seg «Bergen Sentrum 2050». Karsten Aubert initierte arbeidet, Gert Atle Gundersen har påtatt seg vervet som leder for styret, som består av flere av byens «tungvektere».

Arbeidet, som er igangsatt av «Bergen Sentrum 2050», ble presentert i Bergensavisen lørdag 7 mai. BT, som ofte opptrer som part i saken, takket nei til invitasjon til informasjonsmøtet 5 mai. Forslaget som ble presentert bygger på inngående kunnskap om byplanlegging, Bergens undergrunnsgeologi, om eksisterende tunneler, parkeringsanlegg og Telenors anlegg, og en overbevisning om at graving i byens gater, om dagløsningen blir valgt, vil bli et mareritt som vil møte uforutsette problemer, kostnadsøkninger og forsinkelser, og som vil gjøre byens sentrum til et bråket og skittent anleggsområde i mange år.

Forslaget til «BS 2050» går ut på å bore med tunnelboremaskin, TBM, to parallelle løp i undergrunnen fra Nøstet via Marken (rett foran Jernbanestasjonen) til Amalie Skramsvei i Sandviken. Flere tverrslag mellom løpene vil gjøre det ene løpet til nødutgang for det andre. En stasjon legges i fjellet ved Øvregaten, og en stasjon ved Bergenhus, begge med flere utganger som kommer langt nærmere der folk bor, enn holdeplassene i dagløsningen. Forøvrig gir tunnelløsningen stor fleksibilitet for lokalisering av andre stasjoner.

Forbindelsen til Nøstet gir også mulighet for stasjon på Ole Bullsplass, Engen og Dokken – kan det bli mer sentralt?

Boring av det første løpet starter fra Nøstet og går i grunnen frem til Marken hvor det bøyer av med utløp i Amalie Skrams vei. Dernest trekkes TBM tilbake til Nøstet og borer det andre løpet frem til Marken med utløp der. Så trekkes TBM tilbake «noen hundre meter» og dreier til venstre og borer parallelt med det første løpet til Amalie Skrams vei. De gjenstående ca 200 meter fra Marken til det andre løpet mot Sandviken sprenges på vanlig måte. Ved å starte på Nøstet kan all tunnelmasse taes ut der. Derved skaffes fyllmasse til utbygging på Nøstet samtidig som byen skånes for all transport av tunnelmasse. Linjen til Nøstet utformes med forbindelse til broen som en gang må komme til Laksevåg.

Sammenlignet med en dagløsning har alternativet til BS2050 klare fordeler:

Sentrum spares for en lang og smertefull anleggsperiode

Bygging av banen kan starte før søndre del av Fløyfjellstunnelen er utbedret.

Bedre tilgjengelighet for brukerne, særlig langs Fjellsiden

Kortere kjøretid med rette strekk og høy hastighet i tunnel

Ingen konflikt med trafikk eller fotgjengere i bykjernen

Enklere reguleringsplan med tunnelløsning enn dagløsning

Mindre usikkerhet å bore i fjell enn å grave i byens gater

Ingen batteridrift, alle vognene er like

Unødvendig med snusløyfe i sentrum for banen til Åsane

Tilrettelagt for fremtidig forbindelse til Nøstet og Laksevåg

Bryggen, Torget og sentrum blir uberørt

Dette tunnelalternativet er så gjennomgripende, og har så mange fundamentale fordeler for byen vår fremfor en dagløsning, at det vil være en kardinalfeil om det ikke er et av alternativene som legges frem for Bergen bystyre når de skal ta det endelig trasevalg til våren.