Gå til sidens hovedinnhold

Familiens bilpark kan gi deg bakoversveis, men de får stort sett kjøre i fred

Artikkelen er over 1 år gammel

Denne familien har noen biler helt utenom det vanlige, men det er det ikke alle som får med seg ...

For abonnenter

Familien er bosatt i Ytre Gulen – en kjapp fergetur fra Mongstad. I en godt overvåket garasje står en bukett biler som vil gjøre enhver entusiast misunnelig.

Lars-Åge Rasch (44) sier likevel at de ikke får så veldig mye oppmerksomhet på veiene.

– Når jeg en sjelden gang tar turen til mer sentrale strøk så vekker de en del interesse, men glem det med at folk snur seg – ingen sitter på et busstopp og får med seg at det passerer en grom bil lenger. Da må Telenor i så fall skru av internettet for mobiltelefoner. Skal du få oppmerksomhet må du enten oppsøke ett treff med likesinnede, eller så må du legge ut ett bilde på sosiale medier.

– Det er helt klart min første kjærlighet.

Lars-Åge viser BA den imponerende bilparken.

– Den røde der er en Datsun 240Z fra 1972, forteller Lars-Åge.

– Den kjøpte jeg da jeg var 17 år gammel. Egentlig fordi jeg hadde to lekebiler som liten, og det var en sånn en og en Porsche 911 Turbo. Porsche ble for dyrt, men denne Datsunen hadde allerede fått både turbo, tøffe felger og sånt – så jeg følte jo at jeg kjøpte en bil som kunne vært med i filmen Flåklypa Grand Prix. Meg og min far øvelseskjørte mye med den til jeg fikk lappen.

Bilen har siden den gang blitt plukket helt ned i deler, og restaurert av Lars-Åge selv. I dag er den helt unik, med turbomotor på 414 hestekrefter og oppgraderte deler på absolutt hele bilen. Den er også godkjent for veibruk.

– Det er helt klart min første kjærlighet. Skal legges til at jeg først traff min kone Kristin seks år etter at jeg kjøpte den, smiler Lars-Åge. Nå går bilen for «elskerinnen».

Kristin har også en finger med i (bil) spillet. Bil nummer to i garasjen er der mye takket være henne.

– Meg og Kristin var på Gatebil-festival sent på 90-tallet, og der sto det en knallgul Porsche 911 Turbo. Hun sa det var den fineste bilen hun hadde sett noen gang. Så da ble den kjøpt, og Kristin kjørte bilen hjem fra Østlandet. Den ble på et tidspunkt solgt til fordel for andre ting, men etter en stund ble jeg sugen på en ny bil. Kristin kom på banen og sa at skulle hun ha et ord med i laget, måtte det bli å kjøpe en Porsche 911 Turbo igjen. Så da ble det denne.

Familie-porschen

En 1981-modell 930 (internkoden til Porsche for 911 Turbo) vi hentet fra Mo i Rana. Den har nyere fangere, og veldig mange oppgraderinger som større turbo, annet bensinsystem, eksosanlegg og så videre… Den er ingen sinke, og utseendet på disse bilen er helt vanvittig flotte. De linjene, og de brede hoftene – de vekker følelser selv hos folk uten bilinteresse, sier de stolte eierne.

Han og konen har vært sammen siden 1998. Da de traff hverandre var Lars-Åge allerede svært bilinteressert.

– Så hun har alltid måtte tolerere at jeg har viet en del tid til bil og garasje. Hun har utvist en enorm toleranse til tider – jeg tenker på alle timene hun måtte høre på prat om hjulvinkler, porting og andre ting som jenter liker, ler Lars-Åge.

– Men jeg tror hun i dag synes det er litt moro når hun ser at guttene liker dette.

Måtte stille på bildagen til sønnen

Paret har nemlig to sønner; Birk på 15, og Håkon på 12.

– Birk har fått seg egen bil til å kjøre på isen med. Han er lidenskapelig opptatt av drifting-sporten, og vil drive med det. Vi bygget en «driftesimulator» som han bruker mye tid på, og kjører en del med «drifte-triken» sin – en slags motorisert trehjulssykkel bygget for å «skrense».

Yngstesønnen Håkon er ikke mye «verre».

Lars Åges biler

– Jeg kan huske at jeg var med min far i garasjen når han justerte motoren på sin Plymouth Barracuda 1965-modell. Jeg var bare fem år, og gikk på naborommet og gjemte meg når han gasset, og det smalt i eksospottene. Siden den gang har det gått i bil, og jeg har hatt en hel haug spesielle biler opp gjennom, som Vw 1303S, Jaguar XJ6 serie 2, Sunbeam Alpine serie 1, Daimler Dart SP250, Porsche 944 NA, Honda Prelude, Toyota MR2 Turbo, Porsche 911 Turbo, Nissan Bluebird turbo stv, Audi S2 avant, Audi RS2, Datsun Fairlady roadster med V8, Porsche 944 turbo i tillegg til en del mer normale og vanlige biler, sier Lars-Åge Rasch.

– Han har begynt å bli mer og mer klar for «action». Han har fått sitte på noe turer på Dagali flyplass med Datsunen, og det ga mersmak. Han hadde for øvrig en artig greie her for en tid tilbake. De skulle ha en «bildag» på skolen, og han spurte om jeg kunne komme opp. Jeg skulle uheldigvis på reisejobb da. Når det nærmet seg datoen kom Håkon tilbake og sa bestemt; Det skal komme en Lamborghini pappa. Kan ikke du ta med Datsunen så vi får sett på ordentlig bil der oppe?

– Da måtte jeg jo bare booke om litt jobb og stille på skolen, ler Lars-Åge.

– Vil være en forferdelig følelse

Lars-Åge begynte å jobbe allerede ved tolvårsalderen, og satte til side litt midler. Disse brukte han på bil senere. Selv om han nå arbeider som serviceleder ved Østerbø Maskin, så har han også arbeidet som mekaniker i voksenlivet og trimming av motorer er noe som ligger i fingerspissene.

Lars Åges biler

– Den lille der er en Opel Speedster. Det er egentlig en bil jeg kjøpte for å kunne bruke på banekjøring. Egentlig var det den røde Datsunen som skulle brukes til det, eller RS2’en – men de ble for fine. Så da er den lille Opelen perfekt. Det også var en bil som ikke gikk – eieren hadde gått tom for ideer. Så vi gjorde en avtale om kjøp som den stod. Noen timer med feilsøking, så gikk den fint. Dette er helt klart den av bilene som blir brukt mest. Den passer trange vestlandsveier fint.

Oppunder taket henger enda en Datsun – under restaurering.

– Det er en Datsun 280Z fra 1975. Den har gått i Bergen lenge, og jeg har kjent til den fra 2002. Det er siste tilskuddet i «familien». Jeg har så mange deler til disse bilene som jeg tenkte kunne brukes til noe annet enn støvsamlere. Birk har vært med å både sveise, bygge bur og diverse. Planen er først å bygge den opp med turbomotor med moderat effekt, slik at Birk skal få bruke den til å øvelseskjøre med før han får lappen. På sikt kan det hende jeg setter i en V8-motor fra Amerika.

Om man finner slike biler som Rasch-familien har på Finn.no, vil man fort få seg en overraskelse. De er nemlig blitt svært kostbare.

– Det er jo entusiastbiler alle sammen egentlig. Og alle kan jo ikke samle på frimerker, eller drive med aksjehandel. Jeg får også ut energi av å mekke på disse typen biler – det er egentlig det samme om jeg skrur bil, eller bygger hus. Den energien må ut. Ellers tror jeg at jeg blir vrien å leve sammen med. Ikke kan jeg spille gitar eller synge heller.

Lars-Åge ser ikke på bilene som rene investeringer heller, selv om verdien nok er skyhøy ved eventuelt salg.

– Jeg tror følelsen av å komme ut en dag å ikke ha bilene der, vil være forferdelig. Nå er det sånn at alt dette har ikke kommet inn i garasjen som juveler, pengene har ikke kommet rekende på en fjøl, timene som har gått med til å få de i stand har langt på vei kommet fra mine hender, så det ligger mye følelser og strev bak dette.

Kommentarer til denne saken