Fem grunner til å si nei til bybane over Bryggen

– Den 31. mai skal Bystyret stemme over reguleringsplanen for Bybanen til Åsane. Planen legger bare opp til åpen dagløsning over Torget og Bryggen.

Det er fem grunner til å si nei til Byrådets ensidige reguleringsplan.

1. I alle år har det vært en stor folkelig motstand mot å legge Bybanen over Bryggen. Selv om folk flest er tilhengere av bane til Åsane, er det fortsatt et flertall mot at den skal gå over Bryggen. Tar ikke Byrådet hensyn til det? Venstre, som har vært krumtappen for å få Bybanen over Bryggen, tenker nok at dersom befolkningen mener noe annet, så er det fordi befolkningen ikke evner å ta til fornuft, slik Venstre har fått andre partier med på.

2. Sentrum i Bergen er omkranset av fjell og så lite at vi kan nå de fleste stedene til fots. Det er helt spesielt for byen. Da blir det galt å båndlegge et lite sentrumsareal med en dobbeltsporet bane på kryss og tvers og til sjenanse for gående og syklende i 50 til 100 år.

3. Kaikanten foran Bryggen ble anlagt for 100 år siden, og den er i stor grad bygget opp med løsmasser fra bybrannen i 1916. Disse vil neppe tåle en dobbeltsporet bybane som passerer med et minutts mellomrom. Det kan hjelpe med et betongfundament med en meters tykkelse, men ingen vet på sikt.

4. Fra Byrådets side foreligger ikke et realistisk tunnelalternativ til banen over Bryggen. Det som kom opp med det forrige Byrådet, var et urealistisk tunnelalternativ som delvis var lagt under havets overflate med de problemer og kostnader det medførte. Det førte også til at to fra Senterpartiet med støtte fra fylkesordføreren, stemte for Bryggen-alternativet. Slik var de med på å legge til rette for at vi nå bare har det å stemme over.

5. Med bare ett alternativ, vil de som stemmer mot bli anklaget for ikke å ville ha bybane til Åsane. Det er feil. For ikke å tape tid og sikre kontinuerlig utbygging av Bybanen, kan vi begynne i Åsane og arbeide oss trinnvis innover mot Sandviken. Det vil ta år, og den tiden kan vi bruke til å finne gode alternativer for trase gjennom Sandviken og forbi Bryggen og Torget.

Så får vi se hva som skjer med Byrådets ensidige reguleringsplan i Bystyret 31. mai.

Olav Reikerås,

Bystyrerepresentant for SP

Ødeleggelse av måkereir

– I et lekestativ på lekeplassen i Myrdalskogen borettslag hadde måker bygget et reir og fått egg. Ikke det best egnede stedet for et reir, men slik var det.

Lekeplassen blir lite brukt av barna i borettslaget, og mest brukt av barnehager i området. Der vil jo en tro at de ansatte snakker med barna og at lærer dem å respektere dyre- og fugleliv. Noe som er veldig viktig.

Jeg så hvor mye arbeid dette måkeparet la ned i arbeidet med reiret og de lå trofast og ruget på eggene. Rugingen tar 3–4 uker. Dette måkeparet var kommet godt over halvveis på rugingen.

I løpet av dagen onsdag 24.05. ble reiret ødelagt og egg knust. Det var vitner til ødeleggelsen.

Måkene har bygget reiret med omsorg og varme for å verne eggene og så blir det vandalisert foran øynene deres.

Selv om mange mennesker ikke liker måker, har de ingen rett til å plage eller ødelegge reiret. Jeg håper virkelig dette blir anmeldt og at politiet følger opp.


Hilsen en sint og frustrert nabo, Liv Vigdis Matre

«Engelsk syke» i Eviny?

– Jeg ser at Eviny skal få ny CFO over sommeren. Hva er CFO? Han skal erstatte dagens økonomidirektør. Hva er galt med fortsatt å bruke økonomidirektør? Eviny (BKK) har omtalt seg som en «ekte vestlending». Ekte vestlendinger snakker og skriver norsk.

Gunnar1

Svar: Ansvarsområdet til denne rollen vil være bredere enn den opprinnelige rollen som økonomidirektør, og vil inkludere også finans, strategi, virksomhetsstyring og teknologi. Tittelen økonomidirektør vil dermed ikke være dekkende. Eviny har i dag også satsinger internasjonalt, og i lys av det er det ikke unaturlig at vi også opererer med engelske titler. Men vi er selvsagt opptatt av å snakke og skrive norsk. Derfor er denne rollen på våre nettsider titulert både som CFO og konserndirektør økonomi & finans.

Jan Kåre Austrheim,

kommunikasjonssjef i Eviny

Melk

– Jeg drikker melk, mye melk. Skikkelig melk, H-melk. Mange, både tjukke og normalbygde, tynne, skrinne og radmagre sverger til lett, ekstra lett og til og med skummet for de mest ekstreme. Dem om det.

Jeg har holdt meg til Q-melk siden den har holdt 4 % fett i forhold til Tines lusne 3,5. Nå ser jeg til min store forskrekkelse, kombinert med like stor skuffelse at Q-melken er redusert til 3,7. Er det ingen av meieriene som tar hensyn til oss som har behov for litt næring? Når det finnes så mange varianter av lett og vann med fargefeil, kan det ikke da være mulig å produsere noe som kan kalles Ekstra H-melk. Med eksempelvis 5, 6, 7 eller 8 % næring? I passelige mengder selvsagt, men utelukker slett ikke at flere enn meg hadde kjøpt det.

Frank Lindesteg

Svar: Hei, Frank. Flott at du er glad i melk og takk for at du utfordrer oss, det er slik vi kan bli bedre! Hos Q er forbruker sjefen.

I Q jobber vi hele tiden med å forbedre og skape nye produkt. Vi har inngått en avtale med Helsemyndighetene om å gjøre det vi kan for å redusere mettet fett i det norske kostholdet. Det gjør vi gjennom lanseringen av fettfrie Skyr-produkt og Drømmelett, som er så lett at den ikke kan kalles rømme. Nå var turen kommet til å redusere fettinnholdet i H-melken, med klar målsetting om å ikke påvirke smaken.

Vi har gjort mange tester og kommet til at forskjellen fra 4 % og 3,7 % fett ikke ga utslag på smaks­tester. Vi blir derfor nysgjerrig på om du kan kjenne noen forskjell på selve smaken? For deg er kanskje fettinnholdet viktig først og fremst av næringsmessige årsaker. Det hadde derfor vært ekstra spennende om du ville hjelpe oss med å teste Q-fløte i kombinasjon med helmelk, for å se hva som kan være den beste blandingen. Finner du den, hører vi gjerne fra deg! (Du finner mitt telefonnummer på alle Q sine melkekartonger.) Takker uansett for ditt engasjement – håper du vil velge Q sine meieriprodukter i fremtiden!

Hilsen Q-sjefen, Kristine Aasheim

Svar fra Tine: Hei Frank. Takk for engasjementet for næringsrik melk, og ikke minst for ideer til nye produkter. Det setter vi pris på. Melk er en god kilde til flere viktige næringsstoffer. Fettinnholdet i melken, slik vi får den fra kuen, varierer naturlig gjennom sesonger og årstider (fra omkring 3,5 til over 4 g/100 g). Da vi standardiserte fettinnholdet i helmelken for noen år tilbake var en av grunnene at vi ønsket å sikre at melken smaker likt fra gang til gang, og at den oppfører seg likt hver gang du lager mat av den. Men det er også riktig at vi i TINE legger mye vekt på å lage smakfulle varianter med mindre fett, og som folk vil ha. Vi ser det som en viktig del av vårt samfunnsansvar å gjøre det lettere for nordmenn å velge lette produkter, i tråd med avtalen vi har med norske helsemyndigheter om å bidra til å redusere mengden fett i det norske kostholdet. Vi er likevel opptatt av å tilby valgmuligheter, og for de som av ulike grunner foretrekker høyere fettinnhold kan TINEs økologiske helmelk her være et godt alternativ. Den inneholder 4,1 % fett.

Vennlig hilsen

Tanita Kveinå,

pressevakt i TINE

Bare herlig

– Mai er en vanvittig måned! Fins ikke maken – selv om Bjørnson ønsket seg april.

Og bergenserne? Noe for seg selv! Bare herlig, alt sammen!

Og imens blomster kirsebærtrærne rundt Lungeren – så du får tårer i øgene.

Frank Olsen

Bergens sjel

– Ta vare på det historiske Bergen: Bryggen, trehusmiljøene, brosteinsgatene. Det historiske miljøet rundt havnen. Kontakten mellom småbåtene og Bryggen, Torget og Vågsbotn. Det er det som er Bergens sjel!

Patriot

Les flere summetoner her: 5000 for en togtur!