Det er mai. Det er fredag. Det er åpningen av Nattjazz. Det er tre år siden fullverdig festival og nå skal det feries på USF Verftet ti dager til endes.

Og hei, der har vi festivalsjef Jon Skjerdal upåklagelig kledd i soknebunad. Vi er i gang.

– Jeg er så glad at det ble slik feiring til 50 års jubileet. Nattjazz har vært en institusjon her i Bergen som har vært viktig helt fra starten av, og den er like viktig den dag i dag. Nå er det festival, sier Skjerdal.

Den historiske utstillingen bak ham viser litt av minnene fra det som har blitt over 2500 konserter, 2000 band og over 10.000 musikere.

Tilbake til nåtiden. Kvelden og de neste maidagene byr på 50 konserter med artister og band fra inn- og utland i et så varierende sjangerlandskap, at få kan gå seg vill.


Gatefest

Det er bare å gå rett frem og gjennom lokalet til den nye bakgården. Over oss går det historiske sus fra bannere fra ulike år i Nattjazz-historien som vaier i vinden i det vi trer over dørstokken.

De får selskap av fargerike vimpler, vegger og lamper har visket ut grå betong. For første gang blir hele parkeringsplassen bak USF Verftet tatt i bruk. Kronen på verket er den lille trehytten som arkitektstudenter fra BIK, der intimkonserter vil bli avholdt gjennom hele festivalen.

Og her er det gatefest. Er vi i Bergen, eller Detroit? kan man spørre seg, før noen spør på norsk om man vet hvor toalettet befinner seg.

La oss gå inn i den lille arkitektoniske perlen, eller hytten. Der foregår en konsert for fire personer som står rett opp og ned, lytter og inntar toner fra trioen Roed/Skeidsvoll/Bjorå, som jazzer i vei.

Aksel, Isach og Karl er fornøyd med å spille på en scene de sammenligner med en intim liten stue.

– Det er en konseptuell greie, sier Skeidsvoll.

– Det er noe med å ufarliggjøre jazz, og å være nære de som holder på og de som hører på, det er lite og du får nyte, sier Roed.


I en sofa fra ...

Tre kamerater slapper av i sofaen denne fredagen. Det er ikke taco på bordet, men små skummende ølglass. Denne trioen er enige om en ting.

– Vi må på Nattjazz!

– Det er nok jeg som er mest dedikert til jazzen, velger meg ut akkurat de jeg og skal se, sier Ole Jørgensen.

– Ja, jeg er vel glad i all musikk, og tenker å gå på litt forskjellig, medgir Ivar Lorentzen.

– Det er utrolig kjekt med all variasjonen i musikken, og ikke minst er det veldig fint med en ny sosial sone her i bakgården, sier Sigurd Stefansen.

To damer ser mot veggene og tar inn over seg arbeidet de har gjort med utsmykning og rigging på festivalen.

Lena Mari Kolås har ansvaret, Ellen Lien er med som frivillig.

– Vi har prøvd å fange Nattjazz-vibbene, få frem at det er 50 års feiring, og samtidig bevare den visuelle identiteten med gamle sofaer og autentisitet. Vi har faktisk ikke tenkt på hva vi skal se ennå, men nå kan vi puste litt, ler de.

Festival i festivalen

Matboder og øl rammer inn bakgården. Bergen Ølfestival lager minifestival fra de tre bryggeriene Lervig, Ægir og Haandbryggeriet.

Rolf Bergersen i Bergen Ølfestival er spent på det han omtaler som et gøy eksperimentet, som prøves ut for første gang i år.

– Det ser ut som rødvinstankene får hvile seg, smiler han, og legger til:

– Vi håper flere får sans for godt norsk håndverksøl!


Dugnad for kulturen

Herborg Kolbeinshavn og Sidas Ivanovas er to av festivalens 200 frivillige.

Det er 18-åringenes første gang på festivalen. De forteller at de liker jazz, og ønsker å bidra til kulturen og kulturlivet.

– Dette er noe kreativt i en vanlig skolehverdag. Vi skal jobbe hele helgen, og så håper på å få med oss mest mulig konserter, ikke minst, sier Kolbeinshavn, og legger til:

– Foreldrene mine har alltid snakket om Nattjazz, at det er så utrolig bra. Jeg er veldig spent på å se om de har rett!

– Fikk du med at vi brenner for kultur? nikker Ivanovas.


– Måtte tilbake for dette

Kjell Inge Øksendal og konen Anne Kirkaune har flyttet til Asker etter 16 år i Bergen, men må tilbake til byen i dens vakreste måned. Og ikke minst, til Nattjazzen. De var i år i spagaten mellom å gå på Festspillene, men vi vet alle hvor de endte opp.

– Vi gleder oss veldig, og vi har alltid likt å gå på Nattjazz, jeg har vel gått siden 1974. Fredag gleder jeg meg virkelig til Dag Arnesens Ny, ny Bris. Jeg hørte det originale på 1980-tallet, og det blir spennende å se det i ny form med unge musikere, sier Øksendal.

– Jeg er veldig fan av Mike Stern og Bill Evans Band, smiler Kirkaune.

Konsertene smeller i gang. Kvelden byr på alt fra Superless til svenske Amason.

Vi lever!