«Buddy»-regissørens jubelår

Artikkelen er over 14 år gammel

270 000 nordmenn har sett bergenske Morten Tyldums (35) debutfilm «Buddy». Nå venter Europa og USA på den populære kompisfilmen.

DEL

Ikke alle er klar over at mannen bak en av årets norske vinnere på kinomarkedet egentlig er bergenser.

– Dessverre fikk jeg bergensdialekten min ødelagt etter tre år i Tønsberg. Men utenom de årene – fra fem til åtte – bodde jeg i Bergen helt frem til jeg var tyve. Først i Fyllingsdalen og senere på Sotra, forklarer Morten, som endelig kan slappe av hjemme hos foreldrene på Sotra i julen.

– Jeg prøver alltid å få høytidene i Bergen, og gjerne noen turer i sommerhalvåret også, forsikrer 35-åringen.

NYGIFT

2003 har vært et jubelår for Morten Tyldum. Ikke bare på grunn av «Buddy»-suksessen (bare i Bergen ble den sett av 26 350), men også fordi han giftet seg i vår, med trønderske Elin.

Om han selv er etablert, fortsetter han å lage filmer om gutter som nekter å bli voksne. Nå holder han på å lage manus til Lars Ramslies kritikerroste roman «Fatso». Den handler om tykkfalne Rino, som synker ned i selvforakt og tilbringer mye av tiden sin med å se pornofilmer.

Tyldum regner med at det blir innspilling til sommeren og Anders Baasmo Christiansen (Stein Inge i «Buddy») er allerede klar for rollen som Rino.

Da Morten Tyldum forlot Bergen som tyveåring, var det for å gå på filmskole i New York. Men i årene før det, hadde han allerede kontakt med det bergenske filmmiljøet, hvor også Gunnar Hall Jensen («Gunnar Goes Comfortable»), Pål Øie («Villmark») og Gunnar Vikene («Himmelfall») var aktive. Nå treffer han dem i stedet på internasjonale filmfestivaler.

OPERA OG GARAGE

På Karoly Vary-festivalen i sommer traff han igjen Gunnar Vikene, og ble advart mot «postfilm-depresjonen».

– Når du lanserer din første spillefilm har du utrolig mange følelser knyttet opp mot det, og kan fort føle en viss tomhet etterpå. Derfor er jeg utrolig glad for at jeg hadde et nytt prosjekt å gå videre til, sier regissøren.

Han ser ikke for seg at han kommer til å jobbe i Bergen med det første.

– Hvis det riktige prosjektet dukker opp, hadde det selvsagt vært hyggelig. Men jeg er først og fremst på jakt etter universelle historier, slike som kan finne sted hvor som helst, innrømmer han.

Men i romjulen i Bergen er noen faste ting han må ha med seg. Og det er en tur innom de tidligere stamstedene Garage og Cafe Opera.

– Da treffer jeg stort sett andre eksilbergensere på juleferie. Det er blitt en artig tradisjon.

Artikkeltags