– Vi merker at flere unge kvinner er skeptiske til hormonell prevensjon, spesielt blant unge fra 18 år til starten av 20-årene, forteller helsesykepleier Agnes W. Giertsen ved Helsestasjon for ungdom og studenter i Bergen.
Kvinnene har gjerne gått på hormonell prevensjon en stund, så slutter de, sier hun.
– De forteller at de gjerne vil prøve å kjenne på kroppen sin hvordan den er når de ikke bruker hormoner.
– Økende trend
Ifølge Giertsen er trenden med å slutte på hormonell prevensjon økende.
– Vi er bekymret for at flere blir uplanlagt gravide som følge av dette, sier helsesykepleieren.
Også Medisinernes seksualopplysning (MSO) i Bergen opplever at det er en økende skepsis til hormonell prevensjon. De ser at skepsisen blant annet sprer seg via sosiale medier.
– Syklusappen som en del influensere fremmer, er ikke en trygg måte å forhindre graviditet på, sier leder og medisinstudent Adam Kildedal.
Samtidig viser tall fra Apotekerforeningen at salget av nødprevensjon, såkalte angrepiller, i apotek økte med seks prosent i fjor sammenlignet med 2021.
Hver uke selger Apotek 1-kjeden rundt 800 pakninger med nødprevensjon.
– Salget av nødprevensjon i våre apotek var 15 prosent høyere i 2022 enn både 2019 og 2020, sier Silje Ensrud, pressesjef i Apotek 1.
Droppet p-piller
Ingrid Louise Storebø (22) er blant dem som etter mange år på p-piller bestemte seg for å slutte på dem. Da hadde hun ikke hatt mensen på tre år. TV 2 omtalte hennes historie først.
– Veldig mange av vennene mine har hatt problemer med hormonell prevensjon og valgt å slutte med det eller bytte, sier Storebø, som også er sentralstyremedlem i Unge Høyre.
Den unge politikeren fra Bergen mener skepsisen til hormonell prevensjon handler om at mange kvinner har akseptert bivirkninger av spesielt p-piller i mange år uten å stille spørsmål ved at de egentlig ikke trenger å ha det slik.
– Det handler ikke om at vi har lyst til å ha ubeskyttet sex, men at det kanskje har skjedd en samfunnsendring der unge jenter ikke lenger vil godta å gå gjennom bivirkninger fra syntetiske hormoner, sier Storebø.
Fortsatt økning i gonoré-smitte: – Nå tester vi i alle åpninger
Flere aborter
Tall Abortregisteret publisert onsdag, på kvinnedagen, viser at antall aborter økte med ti prosent fra 2021 til i fjor.
Aborttallene er nå tilbake på samme nivå som i 2019. Antallet var i fjor 9,8 aborter per 1000 kvinne i alderen 15–49 år.
Blant tenåringer er aborttallene nå de høyeste siden 2018, med 5,5 aborter per 1000 kvinner. Antallet er nå på samme nivå som i 2018.
Susanne nekter å få barn i klimaprotest
Overlege Mette Løkeland-Stai i Abortregisteret ved Folkehelseinstituttet sier til BA at det er for tidlig å si om oppgangen har sammenheng med at pandemien var over i fjor eller om det er en endring i trend.
– Først til neste år vil vi se om tallene går ned igjen og følger trenden vi har sett siden 2008 med en årlig nedgang, om tallene vil øke mer eller stabilisere seg.
Løkeland-Stai understreker at Norge fortsatt har historisk lave aborttall, og blant de laveste i verden.
– Det er en interessant observasjon at flere fagfolk merker økt skepsis mot hormonelle prevensjonsmidler. Vi må følge med på om det påvirker aborttallene fremover, sier hun.
Hormonprevensjon
- Felles for alle prevensjonsmetodene, foruten kondom, er at de ikke beskytter mot smitte med seksuelt overførbare sykdommer. De bør derfor kun benyttes alene hvis du er i et fast forhold.
- Langtidsvirkende hormonell prevensjon som hormonspiral eller p-stav anbefales som førstevalg ved bruk av hormonell prevensjon. Det skyldes at disse gir svært god beskyttelse mot graviditet og at de ikke økt risiko for blodpropp.
- Spiral anses som en svært trygg og sikker prevensjonsmetode, og hormonspiral er sannsynligvis det sikreste tilgjengelige prevensjonsmiddelet.
- P-stav er et prevensjonsmiddel som inneholder samme type hormon som minipiller (gestagen). Hormonet er støpt inn i en fire centimeter lang plaststav som legges inn under huden på innsiden av overarmen (implanteres ved hjelp av en tykk nål). Daglig skilles det ut en liten mengde hormon fra staven.
- P-sprøyte inneholder samme type hormon som minipiller, og virker som minipillene, men fører oftere til stans av eggløsning sammenlignet med minipiller.
- P-piller er piller som inneholder hormonene østrogen og gestagen/progesteron. P-piller kan gi alvorlige bivirkninger.
- P-ring inneholder de samme hormonene som p-piller og er like effektivt som prevensjonsmiddel. Fordi hormonene tilføres direkte i skjeden kan man bruke mindre hormonmengder, og av den grunn blir det også noe færre bivirkninger.
- P-plaster er i prinsippet det samme som p-piller, men hormonene tilføres kroppen på en annen måte. Plasteret inneholder østrogen og gestagen. Hormonene tas opp i kroppen gjennom huden, og fører til at eggløsningen opphører.
- Minipiller er piller som kun inneholder hormonet gestagen/progesteron, og ikke østrogen.
- Angrepillen er en nødløsning som kan benyttes etter ett enkelt ubeskyttet samleie.
Kilde: Norsk helseinformatikk, NHI
– For lite kunnskap
Helsesykepleier Agnes W. Giertsen forteller at de forsøker å informere om bivirkningene av ulike prevensjonsmidler når kvinner starter på det.
– Det er lave hormondoser i nye prevensjonsmetoder som p-stav, hormonspiral og en del p-piller. Men det er viktig å ha respekt for det kvinnene forteller om bivirkninger, sier hun og legger til:
– Samtidig er det såpass mange ulike valg nå at de fleste kan finne en prevensjonsmetode som passer for dem, men man må være tålmodig for det tar litt tid før kroppen venner seg til det.
MSO tror at mange har for lite kunnskap om alternativer til p-piller.
– Legen eller helsesykepleieren bør ha kunnskap til å kunne hjelpe å finne et alternativ om man opplever mye bivirkninger, sier Kildedal.
Gynekolog Kirsten Øvergaard Hope ved Klinikk Hausken i Bergen opplever at stadig flere kvinner går over til langtidsvirkende prevensjon som hormonspiral og p-stav.
– Mange ønsker å begynne med spiral fordi det gir mye mindre hormonelle bivirkninger enn p-piller. Dessuten er det ingen risiko for brukerfeil og tryggere alt i alt. Det er ingen grunn til å ikke bruke spiral selv om man ikke har født barn, og de aller fleste opplever at innsettingen går fint, sier hun.
Hope understreker at det alltid vil være noen få som får bivirkninger også av langtidsvirkende prevensjonsmidler.
– Det vanligste er uregelmessige blødninger. De fleste kan forvente bedring etter tre til seks måneder. Om det ikke er blitt bedre da, bør man vurdere andre alternativ.
Eli Kari om økt fokus på overgangsalderen: – Fantastisk!
– Stor forskjell
Ingrid Storebø har selv gått over fra p-piller til p-ring, som virker lokalt.
– Jeg er kjempefornøyd med det og merker stor forskjell mentalt. Det er veldig deilig, sier hun.
– Hvordan kan man forebygge en økning i aborter blant unge kvinner samtidig som flere er skeptiske til hormonell prevensjon?
– Det har mye å si hvilken lege eller helsesykepleier man møter og hvilken informasjon man får. I Sverige skriver for eksempel skolehelsetjenesten ut mange flere spiraler enn her, sier Storebø.
Rettelse: I omtalen av aborttallene kom BA i skade for å skrive at antallet aborter i fjor var 9,8 aborter per kvinne i alderen 15–49 år. Det riktige er 9,8 aborter per 1000 kvinne. Feilen ble rettet 9. mars klokken 1004.