De virkelige heltene

Monika og datteren Ragnhild Yndestad har reist til Lesvos for å hjelpe båtflyktninger.

Monika og datteren Ragnhild Yndestad har reist til Lesvos for å hjelpe båtflyktninger. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Frivillige får kanskje mest applaus for innsatsen, men det er ikke vi som er de virkelige heltene i denne flyktningkrisen. Vi har noe annet å reise hjem til. Lokalbefolkningen på Lesvos må bli.

DEL

MeningerMonika Yndestad og datteren Ragnhild (18) blogger fra sin reise til Lesvos for å hjelpe flyktninger. Her er deres fjerde post:

Les også: En dråpe i havet

Les også: En speedbåt i natten

Les også: «Thank you very much»

En av de virkelige heltene er kafeeieren i Skala som åpner kafeen sin klokken fire om natten for å servere kaffe og toast til frivillige på nattevakt. Han har fulgt nyhetssendingene og er enda mer resignert enn før.

– Why? spør han oppgitt. – Why?

Det er de stengte grensers politikk som gjør han fortvilet. Han sliter med å forstå hvorfor Hellas skal bli sittende med ansvaret for flyktningstrømmen. Han vet at mottakene i Athen er overfylt, han vet at grensen til Makedonia er stengt, at land etter land bygger usynlige piggtrådgjerder for å beskytte grensen sin. Og han vet at båtene vil fortsette å komme til hans hjem i Skala.

Flyktninger som kommer i land på Lesvos fraktes til flyktningecamper før de reiser visere.

Flyktninger som kommer i land på Lesvos fraktes til flyktningecamper før de reiser visere. Foto:

Det er ikke bare flyktningene som er taperne. Vi får vite at på Lesvos er grekerne begynt å pakke og forberede seg på å selv søke lykken et annet sted. Det at Lesvos blir forbundet med båtflyktninger har ført til en massiv svikt i turismen. Det ser turistnæringen på forhåndsbestillingene. Når sesongen starter i mai ser det ikke ut til å komme mer enn rundt 5000 turister, hvis prognosene holder seg. Under fjorårssesongen tok øysamfunnet i mot 77.800 solhungrige turister. Da sier det seg selv at regnestykket ikke lenger går opp. Antall frivillige kan ikke veie opp for masseturismen. Lokalbefolkningen frykter at de selv også snart blir flyktninger, i alle fall i eget land. De eneste som har fått utvidet sesongen sin er det lokale bilutleiefirmaet, som har 300 biler over hele øyen utleid til frivillige.

Jeg hadde nok også vegret meg mot å ta små barn med på badeferie til en øy jeg vet det kommer flyktninger til, men det var før jeg selv dro ned. Det er fullt mulig å være turist i Molyvos uten å se en eneste flyktning. Strendene de fleste båtene kommer til ligger langs Dirt Road der det verken er hotell eller turister, og flyktningene blir heller ikke værende i idylliske Molyvos. De busses direkte til Camp Moria, som ligger seks mil unna, i nærheten av Mytilini og fergehavnen som er neste stopp.  Turister må selv oppsøke disse stedene om de vil se.

Camp Moria på Lesvos.

Camp Moria på Lesvos. Foto:

Enn så lenge er hotellene i Molyvos stengt. Noen tar riktignok imot frivillige, men det er svært begrenset tilbud. De fleste har ikke annet tilbud enn et rom og et menneske i resepsjonen noen timer daglig. For frivillige er det mer enn nok. Det er ingen som er i Molyvos på ferie og vi skal alle være her i et så kort tidsrom at det holder lenge med en seng og en dusj.  Men jeg håper at andre vil gjøre det. Som turist kan du hjelpe de virkelige heltene slik at de blir. 

Og kjør da gjerne en tur innom Goti cafe i Skala. Du trenger ikke kjøre Dirt Road, men kan ta veien over fjellene. Goti serverer mer enn toast. Den greske sandwichen har rikelig med fetaost. Nyt stedet, solen, havnen og kvinnene som plukker blekksprut langs strandlinjen. Kanskje har du også et svar på spørsmålet til kafeeieren. Jeg hadde ikke det.

Det er solskinn på Lesvos også i dag, men selv godværet kan ikke skjule resignasjonen jeg ser i mange ansikter som venter på turister som helt uten grunn kanskje aldri kommer.

For meg venter det snart mer vinterlige forhold hjemme i Bergen. Jeg har flybillett ut. Jeg kan sjekke kofferten hele veien hjem til Bergen. Vi har lettere bagasje på veien hjem, men jeg har mer enn et klesskift. Den beskjedne niåringen fra Afghanistan og hundretusener som henne har ikke det. Familien hennes ble møtt med vennlighet på Lesvos, men når tar den slutt? I Athen? Eller litt lenger nord? Familien får nok ingen likes på Facebook for å ha kommet seg til Lesvos. Det er det de frivillige som får. Vi som har et valg, som kunne blitt hjemme.

Ikke alle kan det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags