– Ja, bosettingen av flyktninger blir utfordrende

VANSKELIG: Byård for sosial, bolig og inkludering Erlend Horn (V) er enig med Vasan Singaravel (H) i at det vil by på en del utfordringer når Bergen skal bosette 1550 flyktinger på to år, men mener ikke svaret er å stramme inn.ARKIVFOTO: MAGNE TURØY

VANSKELIG: Byård for sosial, bolig og inkludering Erlend Horn (V) er enig med Vasan Singaravel (H) i at det vil by på en del utfordringer når Bergen skal bosette 1550 flyktinger på to år, men mener ikke svaret er å stramme inn.ARKIVFOTO: MAGNE TURØY

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– Det er legitimt å være bekymret for hvordan vi skal klare å få flest mulig av flyktingene Bergen skal bosette i jobb.

DEL

Det vedgår byråd for sosial, bolig og inkludering Erlend Horn (V).

Han sikter til uttalelsene til Vasan Singaravel, vararepresentant for Høyre i bystyret - og innvandrer, i BA søndag.

Singaravel er bekymret for at bystyrets vedtak om å øke bosettingen av flyktninger fra 350 i fjor til 720 i år og 830 neste år vil gjøre integreringen vanskeligere.

Han ønsker derfor å stramme inn på bosettingen.

Flere utfordringer

Horn legger ikke skjul på at det vil by på utfordringer for Bergen å bosette mange flere flyktninger enn tidligere.

– Jeg er enig i utfordringene Singaravel trekker frem, men er glad for at hans eget parti trekker motsatt konklusjon enn han gjør om bosetting, sier han.

– Kommunen jobber nå med å styrke introduksjonssenteret med både flere personer og lokaler. I tillegg jobber vi med å skaffe flere boliger både gjennom kommunen og private.

Kommunen legger til grunn at Bergen vil motta rundt 100 millioner kroner mer fra staten i integreringstilskudd for å løse oppgavene som følger med bosettingen, ifølge byråden.

– Jeg håper Singaravel ser at ingenting hindrer integreringen mer enn at mennesker som har fått opphold må bo i mottak, påpeker Horn.

– Singaravel er mest bekymret over at mange sliter med å komme seg i jobb etter introduksjonsprogrammet. Hva tenker du om dette?

– Vi ser at mange kommer ut i jobb etter de to årene i introduksjonsprogrammet, men statistikk viser at en del har noen år på sosialhjelp før de kommer videre. Dette er selvsagt en utfordring, sier Horn.

Flere praksisplasse

Han tar gjerne imot innspill til hvordan kommunen kan gjøre det lettere for flyktninger å komme seg ut i jobb.

– Slik jeg ser det er det viktigste kommunen nå kan gjøre å sørge for at kapasiteten og kvaliteten ved introduksjonssenteret er god. Samtidig oppfordrer vi sterkt det bergenske næringslivet og andre institusjoner å stille arbeidsplasser eller praksisplasser til rådighet for å gi flyktninger sjansen til å lære språk, få et nettverk og bli kjent med arbeidslivet i Norge.

– Hva konkret gjør kommunen for å bidra til å få flere flyktinger ut i arbeid?

– Vi har i overkant av 50 aktive språkpraksisplasser i Bergen, inkludert avtaler med private aktører. Vi må øke antallet plasser, både i egen regi og i samarbeid med andre aktører, i takt med at vi øker antallet flyktninger. Språkpraksis er en effektiv måte å skaffe seg referanser og nettverk, sier Horn.

80 har tilbudt bolig

Rundt 80 bergensere har tilbudt seg leie ut bolig til flyktninger, men Bergen har foreløpig for få å bosette til å kunne takke ja.

Gjennom «Bergen bidrar» har det kommet inn rundt 80 henvendelser om boliger. Men kommunen må gi slipp på mange av tilbudene, selv om de er egnet, forteller Erlend Horn.

– Det er rett og slett ikke nok flyktninger som er bosettingsklare ennå, forteller han.

Vil ha jevn tilstrømming

Rådgiver Marianne Svege hos Fylkesmannen i Hordaland sier en propp i systemet gjør at de ikke har nok bosettingsklare flyktninger å fordele.

– Det skyldes blant annet at kommunene var veldig flinke til å bosette i fjor, og at en del av dem som venter i mottak ikke matcher tilbud som er tilgjengelige i kommunene, sier hun.

– Vi håper statlige myndigheter får fart på prosessen med få flyktninger bosettingsklare, for vi foretrekker en jevn tilstrømming fremfor en opphopning, sier Horn.

Artikkeltags