Gå til sidens hovedinnhold

Syriske Marisa er endelig tilbake på skolen

Første skoledag i Norge for Marisa, Mohamad og Kaldoun fra Syria

Artikkelen er over 5 år gammel

– Jeg er veldig glad, sier Marisa (9) med et stort smil.

Tirsdag hadde Marisa Eddin og to andre barn ved Landås asylmottak sin første dag på Møhlenpris skole.

14 elever i alderen åtte til 13 år fra ti ulike land sitter i ring. Lærer Sara Brøvig Østby har startet en runde med «Jeg heter ... og jeg er fra ... Jeg snakker...».

Turen er kommet til Marisa Eddin (9). Hun har aldri før satt sine ben på en norsk skole. Det er mange måneder siden sist hun var på skolen.

– Jeg heter Marisa, sier hun nå, med et litt usikkert smil.

Bergensavisen har tidligere snakket med Marisas onkel om situasjonen familien står overfor.

Navnelek

Ikke mange minutter senere er både Marisa og de to andre helt nye tilskuddene i innføringsklassen ved Møhlenpris skole, Mohamad Alkhalil (9) og Kaldoun (11) i full gang med navnelek sammen med de nye klassevennene sine.

– Ali, svarer Mohamad kjapt for å unngå å få et lett klaps på hodet med en sammenrullet avis.

 

Albert (11) fra Romania må finne en annen som ikke rekker å nevne navnet på en medelev eller lærer raskt nok for å få sette seg igjen.

Latter og store smil lyser opp klasserommet mens leken utfolder seg.

Denne uken har 54 barn som bor på Landås asylmottak sin første skoledag. Elevene er fordelt på fem skoler med innføringsklasser.

Les også

Mandag har 54 flyktningbarn første skoledag

 

Har gledet seg stort

Far til Mohamad, Lazgen Alkhalil, forteller at sønnen har gledet seg stort til denne dagen.

– Han har ikke gått på skole siden han gikk i andre klasse i Syria. Nå skal han starte på fjerde trinn. Vanligvis vil ikke Mohamad legge seg tidlig, men mandag ville han det. Så våknet han hver andre time og spurte meg når skolen skulle starte.

Mohamad innrømmer at han var litt forvirret i starten av timen siden han ikke kan norsk. Likevel er niåringen et eneste stort smil etter første time.

– Jeg er veldig glad. Jeg gleder meg til å lære norsk og gå på skole igjen, fastslår han.

Les også

Asylmottak i sentrum står fremdeles tomt

 

– Håpefulle

Marisa forteller at hun har savnet å gå på skolen.

– Jeg har savnet fagene og vennene mine. Jeg tror jeg kan få noen nye venner her på Møhlenpris, sier hun med et litt sjenert smil.

 

Marisas onkel Majed Eddin forteller at de har fått god hjelp ved mottaket på Landås til å forberede barna til skolestart.

– Barna har vært så glade og håpefulle siden de fikk vite at de skulle få begynne på skolen.

Vi har fått ransler, skoleutstyr og klær som barna kan bruke på skolen, sier han.

Innføringsklasser/ velkomstklasser

  • I 2012 vedtok bystyret i Bergen å omorganisere begynneropplæringen for minoritetsspråklige elever.
  • Tilbudet til disse elevene var tidligere samlet på Nygård skole.
  • Nå er tilbudet desentralisert og nyankomne minoritetsspråklige elever får et innføringstilbud på ulike skoler i bydelene.
  • Målet med omorganiseringen er å integrere elevene raskere i ordinære klasser og fremme en raskere innlæring av norsk språk.
  • Fra og med skoleåret 2015/2016 har disse skolene innføringsklasser: Hop, Lynghaug, Olsvik, Rothaugen, Åstveit, Seljedalen, Skjold, Slettebakken, Møhlenpris, Ny-Krohnborg, Nygårdslien, Ytre Arna og Rothaugen.
  • Innføringsklasser ble forøvrig nylig omdøpt av bystyret til velkomstklasser.

Kilde: Bergen kommune

Første gang fra mottak

Det er bare en ukes tid siden Møhlenpris skole fikk vite at de skulle ta imot elever fra Landås asylmottak. Kontaktlærer i innføringsklassen Ingeborg Castillo-Rydsaa forteller at det er første gang de tar imot elever som bor på asylmottak.

– Stort sett har vi barn av arbeidsinnvandrere eller som kommer via familiegjenforening. Siden vi vet lite om hva barna har gått gjennom før de kom til Norge, er vi ekstra opptatt av at de skal føle seg trygge og at vi har gode rammer på plass når de kommer, sier hun.

De første åtte ukene får elevene intensiv norskopplæring og andre grunnleggende kunnskap. – I løpet av den tiden må læreren finne ut hva elevene kan, om de kan lese og skrive, kjenner de det latinske alfabetet, eller kanskje bare det arabiske, forklarer Castillo-Rydsaa.

 

– Mange utfordringer

Etter de åtte ukene går elevene inn i innføringsklassen. Der går de i ett til to år før de starter på nærskolen sin.

– I innføringsklassen har vi elever fra 8 til 13 år fra mange ulike land og med veldig ulikt utgangspunkt. Det er veldig mange utfordringer, store forskjeller og mye å ta hensyn til. Vi ser at trygghet i klassen er viktigst av alt. Er de ikke trygge, tør de ikke å lære. Vi har erfart at lek er internasjonalt, og at det er viktig å kunne le sammen. Derfor leker vi så mye som mulig, forteller Ingeborg Castillo-Rydsaa.

Imponerte

Pappaen til Mohamad og onkelen til Marisa er imponerte over måten lærerne i innføringsklassen tar imot sine ferske elever.

– Jeg ble så glad og stolt da jeg så smilet på Mohamads lepper inne i timen nå, forteller Lazgen Alkhalil smilende.

 

– De har veldig gode metoder, legger Majed Eddin til.

I fjor begynte 109 elever på barnetrinnet og 79 elever på ungdomstrinnet i innføringsklasser.

Kapasiteten er per nå på elever 175 på 3. til 7. trinn og 100 på ungdomstrinnet, men vil bli økt ved behov, ifølge fagdirektør for skole i kommunen Odd Harald Hundvin.

Kommentarer til denne saken