Regjeringen argumenterte sterkt for at flyktninger burde hjelpes i nærområdene fremfor å slippe inn og få hjelp i Norge. Det var da tusenvis av flyktninger strømmet på for å få komme til Norge.

Halvannet år senere er det nesten ingen som står ved porten til vårt paradis. Snart tre tiår etter at Berlin-muren falt har mange land i Mellom-Europa bygd nye «jerntepper». Flyktninger fra for eksempel Syria sitter fast i Sør-Europa. I Hellas og Tyrkia, på Balkan og Italia.

Den siste uken har deres behov for hjelp vært enda større. Situasjonen er uholdbar. Etter at de ble «angrepet» av en skikkelig kuldebølge i sine teltleire. De trenger ovner, de trenger ulltepper, varme klær og skotøy for å overleve. Norske myndigheter, som ikke har fått skikkelig sving på hjelpen til nærområdene, har nå fått «sjansen» til å avhjelpe enda mer akutt nød blant flyktninger i nærområder.

Så langt har det eventuelt skjedd mest i det stille. Eller er det kanskje mer snakk om å sitte stille i båten? Da tenker ikke på «Siem Pilot». Det norske skipet som virkelig gjør en innsats på Middelhavet og daglig redder flyktninger fra den sikre død. Nei, vi tenker på at det blir stadig mindre engasjement her hjemme. Spesielt hos regjeringen, men absolutt ikke bare der.

For et par tiår siden gjaldt det Bosnia. Da var vi fortsatt en nasjon som virkelig hjalp mennesker i nød og krig. Folk på flukt for å redde sine liv fikk søke tilflukt hos oss. Fra Norge gikk trailerlass på trailerlass til nærområdene. Gaver til de som fortsatt oppholdt seg på Balkan. Små norske barn ga vekk sine kjæreste leker og klær for å hjelpe og trøste andre barn i nød.

For et par tiår siden gjaldt det Bosnia. Da var vi fortsatt en nasjon som virkelig hjalp mennesker i nød.

Nå skjer det eventuelt mer i det stille. Norge lyser stadig mindre som «humant fyrtårn». Visst har vi midlene som skal til for å hjelpe. Hva er vi redde for? At syrere som får norske ulltepper skal fristes til å søke asyl hos oss? Regjeringen kan slappe helt av. Mellom-Europa har effektivt stengt veien.

Mens vi venter på at norske myndigheter endelig skal trå skikkelig til i nærområdene, så kan vi gjøre noe selv. Sende penger og hjelpe flyktninger via for eksempel Røde Kors eller Norsk folkehjelp.