Mens verdens øyne er rettet mot krigen som raser i Ukraina, ble rapporten presentert mandag. Den handler om konsekvensene av klimaendringene og hva verden kan gjøre for å tilpasse seg dem.

– De vitenskapelige bevisene er utvetydige: Klimaendringene er en trussel mot menneskelige levekår og planetens helse, sier professor Hans-Otto Pörtner, som har vært med og ledet arbeidet med rapporten.

Den global oppvarmingen fører til mer ekstreme hetebølger, verre tørkeperioder, hyppigere ekstremnedbør og stigende havnivå. Både landbruk, matproduksjon, bosetningsmønstre, migrasjon, økosystemer og truede arter kan bli sterkt påvirket.

Fattige rammes hardt

Mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker lever under forhold som gjør dem svært sårbare for endringene i klimaet, ifølge et anslag i rapporten.

Dette er nærmere halve jordas befolkning. Sårbarheten skyldes både konsekvensene av klimaendringene og forhold som gjør det vanskeligere å håndtere dem.

Områder sentralt i Afrika, Sør-Asia, Sørøst-Asia, deler av Latin-Amerika og flere små øystater er utsatt, ifølge Halvard Buhaug ved fredsforskningsinstituttet Prio i Oslo. Han er én av seks norske forskere som har bidratt som hovedforfattere i rapporten.

– Noen av disse områdene er spesielt sårbare for ekstremvær, for eksempel tett befolkede kystområder, sier Buhaug til NTB.

Men også helt andre faktorer kan gjøre områder sårbare. Buhaug peker på fattigdom, lavt utviklingsnivå, svakt politisk styresett og politiske konflikter – som kan gjøre det vanskelig å tilpasse seg endringene i klimaet.

– Kan bli vanskelig å håndtere

For rike land i kjøligere strøk kan de direkte samfunnskonsekvensene av klimaendringene bli noe mindre. Men de indirekte ringvirkningene er uoversiktlige og potensielt store.

– Det kan bli politiske konsekvenser og enorme migrasjonsstrømmer som det kan bli vanskelig å håndtere, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Han peker også på at Norge er en åpen økonomi. Effektene av klimaendringene andre steder i verden kan destabilisere økonomien og føre til alvorlige sammenbrudd i verdikjedene, ifølge Eide.

Han er denne uken i Kenyas hovedstad Nairobi, hvor han leder et møte i FNs miljøforsamling. Møtet begynner mandag, samme dag som den nye klimarapporten ble offentliggjort.

Rapporten er andre del av IPCCs nye hovedrapport. Første del fikk mye oppmerksomhet da den ble presentert i august i fjor.

– Alarmklokkene er øredøvende, og bevisene er ugjendrivelige, sa FNs generalsekretær António Guterres, som erklærte «kode rød» for menneskeheten.

– Kveler menneskeheten

Mandag kom Guterres med en ny kraftig advarsel. Han anklaget store forurensere for «ildspåsettelse av vårt eneste hjem».

– Nesten halve menneskeheten er i faresonen – nå. Mange økosystemer er ved «the point of no return» – nå, advarer Guterres.

Han mener kullkraft bidrar til å «kvele menneskeheten» og at også olje- og gasselskaper må ta situasjonen innover seg.

Etter mange års arbeid har klimaforskerne fått et stadig bedre bilde av hvordan kloden varmes opp av utslipp av CO2 og andre klimagasser. Men å si nøyaktig hvordan ringvirkningene blir i samfunnet, er vanskeligere.

Det er stor bekymring for at klimaendringene kan ramme jordbruket og matproduksjonen, føre til mer sult, svekke økonomien, drive mennesker på flukt og utløse nye kriger.

I den nye IPCC-rapporten er det imidlertid ikke mange sikre prognoser for hvordan disse utfordringene vil utvikle seg i tiårene i framover. I mange tilfeller er usikkerheten for stor til at forskerne kan si noe sikkert.