Dette er en bakteriebombe

Bakteriebomben: Det gamle gode såpestykke er ikke så hygenisk som de fleste av oss tror.

Bakteriebomben: Det gamle gode såpestykke er ikke så hygenisk som de fleste av oss tror. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Såpestykket på badet ditt kan være en skikkelig bakteriebombe.

DEL

Det gode, gamle såpestykket er nemlig ikke spesielt hygienisk.

Tvert i mot gror mange mikroorganismer godt på en vanlig håndsåpe. Så når du vasker hendene, er det slett ikke slik at en såpe bare er en såpe.

– Et såpestykke blir forurenset når vi tar på det med skitne hender. Hvis mange gjør det, kan såpestykket blir en smittekilde i seg selv, forteller Nina Kristine Sorknes. Hun er seniorrådgiver ved avdeling for infeksjonsovervåkning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

– Vi har uendelig mange mikroorganismer på hendene. Når vi tar på håndtak eller hilser på folk, kan vi for eksempel få overført smitte fra folk som kan ha oppkast og diaré i familien, sier hun til forskning.no.

– Det kan være snakk om mage- og tarmbakterier, stafylokokker og liknende.

Når et såpestykket ligger åpent og blir sølt til med vann – eller det ramler ned hudpartikler fra lufta – fungerer såpestykket som et vekstmedium, der bakterier kan vokse og gro.

– Derfor er det best med flytende såpe til håndvasken, sier Sorknes.

– Men vi har jo hørt at det er bra med litt skitt og bakterier, så er det egentlig så farlig om vi har litt bakterier på hendene?

– Alle har sin egen normalflora av bakterier på hendene. Normalfloraen er en del av menneskets naturlige immunforsvar. Men det er ikke gitt at dine bakterier er bra for andre, fastslår infeksjonseksperten.

– Når vi etterpå tar oss i nesen, i munnen eller i håret kan mikroorganismer som hører til på hendene komme til andre steder og forårsake for eksempel oppkast og diaré.

Å vaske seg på hendene er uansett det enkleste og beste tiltaket for å motvirke mange sykdommer. Likevel slurver svært mange av oss med håndvasken.

Undersøkelser viser at bare fire av ti helsearbeiderne i Norge vasker hendene sine i sitasjoner der de egentlig skulle ha gjort det, som før og etter pasientbesøk.

Når helsearbeidere er så slurvete, hvordan er det da med oss andre?

– Det er i alle fall ikke bedre i den generelle befolkningen, selv om vi ikke har så mange undersøkelser på det, sier Nina Kristine Sorknes til forskning.no.

PENGER Å SPARE

For samfunnet er det også penger å spare på at folk vasker hendene.

– En studie fra Stockholm viste at sykefraværet hos barna gikk ned i barnehager som hadde fokus på håndhygiene. Friske barn betyr foreldre på jobb, så dette er samfunnsøkonomisk viktig, sier infeksjonseksperten.

Barn er i det hele tatt en veldig viktig målgruppe, både fordi syke barn fører til foreldre som er hjemme fra jobb, men også fordi de blir voksne med mer eller mindre gode vaskerutiner.

– For at barn skal lære å vaske hendene ordentlig, er det viktig med gode rollemodeller. Hvis mor, far og søsken synes det er viktig å vaske hendene før måltider og etter toalettbesøk, vil barnet også lære det, seier Sorknes.

Artikkeltags