At Brann kan trenge fornyelse flere steder enn i spillerstallen, har vi skjønt en stund. For noen har jo ansvaret for at Brann-stallen har endt opp med «oppussingspotensial». For et drøyt halvår siden fikk trener Lars Arne Nilsen oppsigelsen. Men han var jo ikke alene skyld i Branns to fryktelig svake år fra sommeren 2018. Tross alt har jo Soltvedt hatt det øverste sportslige ansvaret for de svake resultatene – og mange forventet (eller krysset fingrene for) at han ville forsvinne i dragsuget etter sotrastrilen. I det minste etter at 2020-sesongen var ferdigspilt.

Kunstgress-saken

Det hadde han nok gjort på dagen hvis vi hadde rykket ned. Men nedrykk unngikk vi heldigvis og skandalen ble avverget. Nå skulle spillerstallen fornyes og forynges – og plutselig dukket også kunstgress-saken opp og tok all oppmerksomhet. Den ulmende misnøyen med Soltvedt og dårlig spillerlogistikk ble glemt for en stund.

Vi var etter hvert kommet over halvveis i vinterpausen. Foryngelsesprosessen hadde så smått kommet i gang. Strilen virket å være mannen som skulle lede også dette arbeidet, til tross for en svak spillerlogistikk de siste årene der mye penger hadde gått ut i spillerkjøp og lønningsposer – og det hadde kommet lite penger inn i form av spillersalg. Og hadde i det minste dette «underskuddet» gitt oss sportslig suksess og pokaler. Men de siste to og et halvt årene hadde ikke pengebruken ført oss noen vei – andre enn den nedover.

Midt i et overgangsvindu

Men så altså ... 22. februar 2021 ... på dagen to måneder etter serieslutt og mindre enn halvannen måned før en ny sesong – midt i et overgangsvindu der det fortsatt bør skje mye for at Brann i den kommende sesongen ikke skal havne i det samme uføret som i fjor ... DA fant man altså ut at sportssjefen var moden for utskiftning.

Jeg kan ikke si at jeg ser noe annet enn det de fleste eksperter allerede har kommentert:

Det var gjerne på tide at man prøvde noe nytt i sportssjef-stolen, men dette var mildt sagt et merkelig tidspunkt å gjøre det på. Hans etterfølger får ikke akkurat mye tid på seg til å forberede 2021-sesongen. Ikke engang om han så kommer i morgen.

Likandes kar

Rune som person kommer nok til å bli savnet. Han er en likandes kar med glimt i øyet, og jeg tviler ikke på at han har lagt sin sjel i å gjøre en god jobb for Brann. De første årene må det også kunne sies at han og resten av Team Stril hadde suksess. Det ble opprykk, sølv, 5. plass og bronse.

Men han har også hatt ansvaret for Branns svake spillerlogistikk og elendige resultater etter dette. Pilene hadde pekt nedover en stund nå. Det var tid for å se om noen andre kan få til noe bedre. Og som noen også har påpekt; gjerne også tid for å legge en overordnet plan for klubbens sportslige fremtid. Eller rettere sagt; det var tid for dette for to måneder siden ...

Rune Soltvedt får ha takk for innsatsen i sine år i klubben og lykke til videre!


Sesongene under Soltvedt:

2015: 2. plass i 1. divisjon. Opprykk. Trener Rikard Norling ble sparket etter ti kamper. Lars Arne Nilsen kom inn som ny trener. Røk i NMs 4. runde på straffer hjemme mot S08.

2016: Sensasjonell sølv i eliteserien. Sensasjonelt 1.-rundetap mot Førde på straffer i NM. Tidligste cup-exit for vår del siden 1939.

2017: 5. plass i serien. Tap for 1.-divisjonslaget Mjøndalen i NMs 4. runde. Røk mot første motstander, slovakiske Ruzomberok, i E-cupen.

2018: Bronse i eliteserien etter å ha ledet lege. Røk 1–4 for Lillestrøm i NMs 4. runde.

2019: 9. plass i serien. Tap 0–4 for Ranheim i NMs 4. runde. Røk mot første motstander, irske Shamrock Rovers, i E-cupen.

2020: 10. plass i serien. Trener Lars Arne Nilsen ble sparket etter 12 runder. Etter at Robert Hauge vikarierte i en kamp ble Kåre Ingebrigtsen ansatt som trener.

I løpet av de 150 kampene etter opprykket har Brann vært det tredje beste laget med 65-40-45 og 210–180 i målforskjell. Poengsummen på 235 har kun blitt slått av Rosenborg (298) og Molde (288). I løpet av de siste 60 kampene har vi imidlertid bare vært 10. best med 19-19-22 og 72–86 i målforskjell.