Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Forrige uke kom nyheten om at tre kjendiskvinner skulle starte en skjønnhetsklinikk på Frogner og markedsførte tiltaket som «kvinnehelse». Det skapte sterke reaksjoner, og kjendistrioen valgte senere å trekke seg fra prosjektet.
Hvis fettsuging og Botox forståes som kvinnehelse, blir de allerede neglisjerte kvinnesykdommene som er underfinansierte og under-diagnostiserte plassert enda mer i skyggen. Innlegg fra kvinner som reagerer på at ordet «kvinnehelse» tømmes for innhold, florerer nå i vanlige og sosiale medier.
Nye bilder dukker opp. Bilder av kikkhullskirurgi etter endometrioseoperasjon, bilder av keisersnittsarr, og bilder av kvinner som venter i årevis på diagnoser som kanskje aldri kommer fordi deres «kvinneplager» ikke blir forstått.
Reaksjonene rettet mot den nye klinikken på Frogner retter seg også mot et større spørsmål: Hvorfor er det så uvanlig å se bilder av kvinnelig uhelse? Hvilke ideer har vi av hvordan friske og syke kvinnekropper ser ut?
Smertene har tatt fullstendig overhånd. Nå har Lene tatt et skjebnesvangert valg.
Å blande sammen ideer om kvinners helse med ideer om kvinners skjønnhet oppstod ikke med den nye klinikken på Frogner. Glatt, lys hud og tynne kropper markedsføres som sunnhetsidealer til kvinner i alle livsløp. Og når skjønnhetsideal blir til sunnhetsideal, kan man lett profitere på uhelse.
La meg gi et eksempel. Da jeg fødte mitt første barn for halvannet år siden, tok det ikke lang tid før jeg i alle digitale kanaler ble møtt med annonser for vekttap. Via ulike program drevet av private aktører var budskapet stort sett det samme: De kunne hjelpe meg å fra den «usunne» overvekten til den «tynne» friske kroppen med overskudd. Ideen om «tynnhet» ble et tegn på god helse – og nå kunne jeg nå den gode helsen hvis jeg bare trente nok og spiste mindre.
Min kvinnekropp hadde nettopp vært gjennom et svangerskap og en fødsel. Etter fødsel er ikke kvinnekroppen lengre i noe ordinært oppfølgingssystem hos helsevesenet, og det kan gjøre det vanskelig å slå hull på ideene om helse som drives frem gjennom markedsføring av skjønnhetsidealer. Jeg trengte omtrent det motsatte av hva som ble annonsert til meg.
Som alle andre som har gjennomgått et svangerskap trengte jeg hvile, og jeg trengte næring – for å kunne opprettholde overskudd og styrke de nye funksjonene til morskroppen.
Problemet er ikke bare at vi ikke vet hvordan kvinnelig uhelse ser ut. Vi vet heller ikke hvordan en frisk kvinnekropp ser ut. Kroppens naturlige endringer i et livsløp behandles som avvik. Dermed behandler vi friske kvinnekropper etter falske ideer om helse.
Debatten rundt den nye skjønnhetsklinikken har vist oss at virkelighetens kvinnehelse trenger mer midler, mer forskning og ikke minst - mer synlighet.
Er det vanlige kvinners tur nå?
Grusomt å bli satt i kunstig overgangsalder
