Frøyas stjerneimport har imponert. Ikke bare med prestasjonene på parketten, men med personligheten.

Det starter bra:

Han heter John Knight III.

Ja: Den tredje.

– Jeg har fått høre at det virker som et kongelig navn, ja, ler 23-åringen når BA spør om det.

Faren er «den første». Triste omstendigheter førte til at Frøyas John ble den tredje.

– Broren min døde prematurt, nøyaktig ett år før jeg ble født. Han var John Knight II, forklarer amerikaneren.

Sønn på tre år i statene

Nå er han i Norge, av alle ting. Et lite land, og en miniputt i basketballverden.

– Jeg fikk høre at basketballen var i utvikling i Norge, og synes det er kult å være en del av det. Jeg lærer mye, og liker meg veldig godt her, sier Knight III.

Han ofrer mye for å søke et europeisk eventyr.

– Jeg har en gutt på tre år hjemme i Mississippi. Det er tøft å være så langt borte fra ham, men juleferien hjalp veldig på. Det var stort å komme hjem til ham. Jeg ser ham så ofte jeg kan, forteller guarden, som roses for sitt engasjement rundt de yngre lagene i Frøya.

– Jeg liker å være rundt barn. Det er bare kult! Det er ikke noe problem å hjelpe til i klubben. Jeg lever etter en regel: «Alt du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem».

Den gylne regel, rett ut fra Matteus-evangeliet i Bibelen. Følger han den, slipper han nok også å få testet ut ryktet han hørte før han kom.

– Det eneste jeg visste om Norge før jeg kom hit, var at fengslene her er så fine, ler 23-åringen.

Norske fengsler har fått et spesielt rykte i USA, blant annet etter dokumentaren til Michael Moore «Sicko» fra 2007.

For mange utlendinger?

Knight, fra delstatshovedstaden Jackson i Mississippi, ankom altså Bergen og Frøya før denne sesongen.

Klubben fra Melkeplassen har mange importer, men forsøker å få dem til å bidra med langt mer enn poeng på banen.

– De skal være med å utvikle klubben. Dra på skolebesøk, trene lag, bidra. John er et skup. Ikke bare for spilleren han er, men han har en vanvittig energi, sier Alexander Løseth i Frøya-styret.

Løseth er ofte med å på hente alle disse utlendingene til Bergen. Agenter er avgjørende. Frøyas portugisiske trener, Hugo Salgado, har et bredt nettverk. Problemet er sjelden å skaffe gode nok spillere, de flyter det over av. Det er to andre ting: De rette personlighetene. Og så er det formalia, da.

Frøyas siste tilskudd, DeAngelo Stewart, ble en nøtt. Utlendingsdirektoratet satte opp et møte i mars for å avklare arbeidstillatelsen. En fortvilt Løseth ringte til og med Branns sportssjef Jimmi Nagel Jacobsen etter hjelp, men det løste seg heldigvis med myndighetene likevel.

– Sesongen er jo over i mars, humrer Løseth.

Men antallet importer er også en tilbakevendende debatt. Frøya brukte åtte spillere i seieren over Gimle onsdag. Andelen norske mot importer var delt 50/50. To av åtte på Gimle var utlendinger.

– Vil ville helst hatt flere norske spillere med erfaring, men det er ingen. De legger opp tidlig. Det er så lite penger, og de har familie og jobb. Det forstår jeg godt, sier Løseth.