Gå til sidens hovedinnhold

Full jubel og tårer da benkene ble avduket

Kim Friele er den første kvinnen som hedres med egen skulptur. En skulptur med mye mening bak.

– Du er den tøffeste og modigste jeg vet om, og dette er den vanskeligste og letteste jobben jeg har gjort, sa kunstner Lina Viste Grønli foran de mange oppmøtte.

Arbeidet med benkene startet for over ett år siden. Selve arbeidet på Vågsallmenningen, startet i begynnelsen av mai.

Torsdag samlet mange seg på Vågsallmenningen til avdukingen. Kim Friele fulgte selv det hele via stream.

Det ble en rørende opplevelse for Kenneth Brophy, som gjennom mange år har stått side om side med Friele:

– Det er en høytidelig og fin dag, og dette er viktig for bergenserne. At det er nettopp benker Kim blir hedret med, er rett og slett herlig!


De nye benkene på Vågsallmenningen staver K-I-M, og har en total bredde på elleve meter. Alt bygget av granittelementer og kjerneved av furu.

– Stor dag

Kim Friele, eller Karen-Christine Friele som er hennes fulle navn, er den første kvinnen som får egen skulptur gjennom «Kvinner på sokkel»-prosjektet til Bergen kommune.

En som er spesielt stolt i dag, er Oddny Miljeteig. Hun har lenge kjempet for å få igjennom prosjektet.

– I dag er det både 1. og 17. mai. En god blanding og en historisk dag på mange måter.

Miljeteig mener det er helt rett at nettopp Friele er først ut blant kvinnene som skal bli hedret med skulptur.

– Kim har virkelig tålt mer enn de fleste. Symbolikken i alt med benkene er også fantastisk. Jeg håper også dette kan bli et møtested, sånn som Den blå steinen.

Satt på en benk i to år

Da Lina Viste Grønli fikk oppdraget i fjor våres, var hun pandemifast på andre siden av kloden.

Kunstneren har laget en del benker tidligere. For det er viktig for Grønli at kunstverkene også kan brukes, men mest av alt var det riktig for henne å lage en benk fordi Kim Friele nettopp satt på en benk og speidet etter andre homofile i sin ungdom.

I to år satt hun på en benk utenfor Nationaltheatret stasjon hver lørdag ettermiddag. Denne benken har i dag en plakett, og er gjort til et minnesmerke for homokampen.

– Forbilde og støtte

Det var regnbueflagg, kor, smilende mennesker og feststemning da benkene ble vist frem for aller første gang. Blant de oppmøtte var også Siri Sunde og Eleanor Brenna. De har selv kjempet en kamp for kjærligheten – og har fått mye støtte fra Kim Friele og Wenche Lowzow.

– Kim har virkelig vært et forbilde og en god støtte for oss hele veien, forteller Sunde.

Da Sunde og Brenna skulle inngå partnerskap i 1997, ble Sunde rådet av biskop i Hamar bispedømme, Rosemarie Köhn, til å søke permisjon fra jobben sin som kapellan i Nordre Land prestegjeld. Dette mens de ventet på behandling av homofilisaken.

Samme år vedtok Kirkemøtet at personer som lever et homofilt samliv ikke kan fungere som prest, diakon eller kateket. Året etter ble Sundes prestestilling avvist i Lærenemnda, og sendt tilbake til nevnte biskop Köhn. Først i 1999 ble det klart at Sunde fikk fortsette som kapellan i Nordre Land.

– Jeg kladdet oppsigelsen min i hodet mange ganger, forteller Sunde.

– Noen mente også at vi kunne trikse det til ved å ha to ulike adresser også, men det var ikke det vi ville, legger Brenna til.

– Nei, for det viktige for oss var åpenheten og kjærligheten vår til hverandre, sier Sunde.

Selv om det ikke lenger er som i 1997, da stormen sto på som verst for paret, er de likevel ikke i mål.

– Vi har kommet langt, men det er fremdeles en lang vei å gå.

Kommentarer til denne saken