Gå til sidens hovedinnhold

Gi studenter dagpenger

Jeg jobber som bartender ved siden av fulltidsstudie, og har nå for fjerde gang mistet muligheten til å jobbe.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var uvirkelig da vi for første gang fikk beskjed om å stenge ned alt. Permitteringer, usikkerhet om utdanning, og et skremmende, usynlig virus var blant oss. Da det først kom opp at studenter ikke kvalifiserte for dagpenger var vi alle urolige, men trøstet oss med at det nok kom en krisepakke til oss og. Da lånekassen kunne tilby et tilleggslån på 26.000 kroner var det lite trøst. Selv om 8000 kunne omgjøres til stipend var dette ikke den ideelle løsningen. Å gi studenter mer lån virket urettferdig, som en lite gjennomtenkt løsning som ikke var fremtidsrettet.

Situasjonen er usikker økonomisk. Jeg jobber som bartender ved siden av fulltidsstudie, og har nå for fjerde gang mistet muligheten til å jobbe siden mars. Jeg har tømt sparekontoen, og har ikke fått en solid lønning i 2021. Nå i februar får jeg lønn for de fem vaktene jeg har fått jobbe så langt i år. Det er kjedelig å oppleve at situasjonen jeg og mange studenter er i, ikke blir sett på som et reelt problem. Konsekvensene av å kneble en hel gruppe i samfunnet økonomisk, er og vil bli problematisk for oss i lang tid etter denne krisen.

Mange studenter, som meg selv, jobber i bransjer som er hardt rammet av nedstenging, oppsigelser og permitteringer. Mange har også blitt permittert over lengre tid, og får ikke lønnskompensasjon når ting stenger ned igjen. Dette fører til ekstreme mengder usikkerhet økonomisk, og er en stor byrde å bære når leien skal betales, mat skal kjøpes inn. Ikke minst lærebøker og materialer til utdanning skal kjøpes, som er obligatorisk og kritisk å ha penger nok til. Det er ikke tilstrekkelig å si til studenter at stipend er nok, for det er mange som har bygget seg opp personlig gjeld i løpet av det siste året. Så snart noe er på kontoen så må det ut igjen for å betale tilbake til andre som også sliter økonomisk.

Det er enkelt å si at en bare kan finne ny og sikrere jobb, men det er ikke lett når de fleste ikke ansetter når de selv ikke har nok jobb for dem som allerede er ansatt. Studenter blir sendt inn i en ond sirkel med dårligere økonomi og mer stress enn ellers.

Det siste året har vist seg å bli et langt et.

Mange har snudd om og kommet seg på jobb så snart det har vert mulig. Det jobbes iherdig med å hente seg inn igjen økonomisk, og mange tar mye arbeid på seg for å få dette til. Vi betaler skatt, men blir ikke ansett om verdige skattebetalere med utgifter som går til inkasso og vokser seg større om det ikke blir betalt i tide. Ettereffektene av denne økonomiske skvisen vil føre til mindre oppspart pensjon for dem som er rammet. Ikke minst mindre tilbakebetalinger på skatt og mindre feriepenger, både i 2021 og 2022.

Les også

Blir studentene våre koronatapere?

Dette er for dårlig, tåpelig, og kanskje litt pinlig? I et land som skryter av å være rikt og velferdsorientert, så synes jeg og mange andre at dette blir for lite, for sent. Jeg hadde aldri trodd at vi som studerer for å yte i samfunnet med kompetanse og engasjement skulle måtte trygle om at vår økonomiske situasjon skal bli tatt på alvor.

Vær så snill og gi oss dagpenger. Vi har bruk for det! Vi har ventet lenge nok, det er ikke greit å anta at vi igjen vil ta på oss kostnaden av denne krisen med enda større studielån. Vi er skattebetalere. Vi har utgifter. Ikke alle har noen å lene seg på økonomisk.

Vi har barn, husdyr, forsikring, regninger, behov for mat og lærebøker. Vi er en variert gruppe mennesker i forskjellige aldre, og på forskjellige plasser i livene våre. Vi har behov for å bli ansett som ekte mennesker som også bidrar.

Vi har vært med på dugnaden og gjort vårt beste, men har blitt oversett og kastet bort kun fordi vi har en ting til felles, og det er at vi studerer.

Les også

En god krisepakke for studentene?

Les også

Jeg er bekymret for generasjonen vår

Kommentarer til denne saken