Gå til sidens hovedinnhold

Gode grunner til å innføre rødt nivå i grunnskolen

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Folkehelseinstituttet (FHI) lanserte 5. november rapporten «Koronasmitte blant ungdom i Norge». Overlege Margrethe Greve-Isdal fra FHI kommenterer i rapporten funnene som gjelder hvor barna smittes slik: «Dataene tilsier at de fleste ungdommene er smittet innen familien».

Vi kan ikke se at dataene som er gjengitt i rapporten, gir grunnlag for en slik konklusjon. Det fremgår at av 1620 tilfeller blant unge fra 13 til 19 år fra starten av utbruddet til 31. oktober har 5,3 prosent oppgitt skole som sannsynlig smittested, mens 24,8 prosent oppgir hjemmet som smittested.

Det mangler imidlertid opplysninger om smittested for omtrent halvparten av tilfellene, enten fordi smittested er ukjent eller på grunn av mangelfull rapportering.

En stor del av denne halvparten med ukjent smittested må være smittet av andre som ungdommene har hatt nær kontakt med. Dette er mest sannsynlig skolevenner eller andre i samme aldersgruppe. Elever i denne aldersgruppen vil ofte ikke ha symptomer.

Les også

Slik er hverdagen vår nå

Den smittede vil derfor ikke vite og kunne rapportere at smitten er fra andre på skolen. Derfor er det reelle tallet som er smittet på skolen høyst sannsynlig adskillig høyere enn prosentene som er angitt i rapporten.

Konklusjonen er gjengitt av Utdanningsdirektoratets rapport fra 7. november og av ulike medier landet rundt. Dette kan ha ført til at selv kommuner med svært høyt smittenivå, som Bergen for noen dager siden, ikke som Oslo innførte rødt nivå for tiltak i ungdomsskolen. En gjennomgang av Bergens Tidende viser at smitte i skoler og barnehager er fjerde viktigste smittested blant 780 smittede i Bergen. Også her forklares dette med den tvilsomme påstanden om at de aller fleste er smittet i egen husstand.

Det er urovekkende at smittenivået blant barn 0–9 år og unge 10–19 er mer enn doblet fra de to siste ukene i oktober til de to første ukene i november. Smitten øker nå mer i denne gruppen enn i aldersgruppene for deres foreldre. Hvis ikke smitte også blant barn og unge slås ned, er det fare for at denne smitten sprer seg fra barna i familien til foreldre og besteforeldre.

Les også

Korona-helter uten hvite drakter

Det er derfor nødvendig å sette inn sterkere tiltak også mot barn i skole- og barnehagealder. For å bryte smittekjeder blant unge uten symptomer er mer utstrakt testing viktig. Ved å redusere størrelsen på kohorter, øke avstandskrav og fokusere på bedret ventilasjon, vil smittespredningen reduseres.

Det er gode grunner for å innføre rødt nivå i ungdoms- og barneskolene i områder med høye smittetall, slik det er gjort for ungdomstrinnet i Oslo. Slik vil smittevernet styrkes og skolene kan holdes åpne lenger.

Under overskriften «Treningssenter og bar kan være mye verre enn vi tror» skriver Astrid Meland om problemer med å fastslå viktigste smittested på grunn av at mange oppgir ukjent smittested. Som vi har vist her, gjelder dette også skoler siden FHI overser at rundt halvparten av ungdommene ikke har kjent smittested.

Les også

Et varsku fra en sliten barnehagelærer