Torsdag lanseres det to bøker om Sabotasjeorganisasjonen på Vestlandet, også kalt Saborg.
August Rathke (89) var 13 år da krigen brøt ut i Europa i 1939. Han var redaktør for en illegal avis, og da krigen var over var han 19 år og hadde allerede rukket å bli krigshelt.
Rathke var selv initiativtaker til prosjektet, som før en konflikt i 2013 skulle bli én bok. Nå har han bidratt som tidsvitne i den ene, og lest gjennom manuset utallige ganger for at alt skal bli riktig fremstilt.
– Jeg har alltid vært opptatt av at historien om Saborg skal bli skrevet, for det finnes for lite informasjon om det, og det er en viktig del av historien.
Vurdert likvidert
I boken ført i pennen av Ole-Jacob Abraham, kommer det frem at Rathke på et tidspunkt ble vurdert likvidert av sine egne, blant annet fordi hans rekognosering av Arbeidertjenestens kontor i mai 1944 var lite tilfredsstillende, da det viste seg at AT ikke holdt til der, men et etterretningskontor. Rathke skal ifølge boken, som er skrevet av Abraham og Olsen, ha blitt mistenkt for å være spion. Noen skal også ha reagert på at han var løsmunnet.
I dette tilfellet ble det konkludert med at vedkommende ikke skulle likvideres, som tyder på at forholdet ikke ble ansett som alvorlig nok til at det kvalifiserte til dødsstraff.
Normann Gullaksen, leder av Saborgs forlegning på Osterøy, skal ha tatt til orde for at Rathke skulle sendes til Storbritannia.
Da BA forteller Rathke med bokens påstand om at han ble vurdert likvidert, sier han følgende:
– Det må være løgn og forbannet dikt.
Han forteller at han aldri har hørt eller sett noen tegn til at noen har tvilt på ham.
– Dette er helt ukjent for meg, så her må jeg se hva de dokumenterer disse påstandene med.
89-åringen forteller at han ikke vet noe om den andre boken som er blitt skrevet, men at han håper den har en annen vinkling, slik at bøkene supplerer hverandre.
– Det er interessant at Rathke sier at dette er løgn. Rathke kan ikke vite hva andre har sagt om ham, når han selv ikke har vært til stede. Rathke er ikke noe orakel, sier forfatteren av «Saborg – også vi, når det blir krevet», Ole-Jacob Abraham til BA.
Abraham hevder at de har gode kilder, blant annet Norman Gullaksen, til at Rathke ble vurdert likvidert.
– Det er nok riktig at han ikke har hørt om dette før. Det er nettopp det som er bra med bøkene om Saborg, at det nå er flere ting som kommer frem.
Han mener det er mange myter som har fått leve for lenge.
Vil ikke kommentere
I en mail videresendt til BA, skriver Norman Gullaksens sønn, John Helge Gullaksen, at det ble diskutert mellom Norman Gullaksen, hans onkel, Norman Iversen og «guttene».
– Far kommer ikke til å kommentere enkelthendelser, da han mener seg riktig sitert i boken. Hans uttalelser er med andre ord å finne i boken deres.
Lars Borgersrud sier til BA at han ikke vil kommentere den andre Saborg-boken før han har lest den.
– Generelt kan jeg si at i et så stort prosjekt så fremkommer det en masse informasjon, også når det gjelder likvidasjoner. Historikerens rolle er å vurdere kritisk og skille skitt og kanel, personrivalisering, etterkrigsprat, rykter og slarv, sier han.
Borgersrud nevner også at man må ta personvernhensyn når det gjelder slike påstander.
– Ikke minst av hensyn til svært gamle informanters mentale tilstand. Meg bekjent, har ingen troverdig og etterprøvbar kilde frembrakt noe slikt vedrørende Rathke, sier han.
Borgersrud nevner også at man må ta personvernhensyn når det gjelder slike påstander.
– Ikke minst av hensyn til svært gamle informanters mentale tilstand. Meg bekjent, har ingen troverdig og etterprøvbar kilde frembrakt noe slikt vedrørende Rathke, sier han.
Lanseres samme dag
Historieprosjektet om Saborg, som på oppfordring fra krigsveteran og tidligere byrettsdommer August Rathke ble satt i gang av Lars Borgersrud, sprakk i 2013.
I desember 2014 ble det inngått rettsforlik. Da hadde arbeidet som ble ledet av Lars Borgersrud, stått stille siden 2008.
Rettsforliket innebar at prosjektarkivet skulle leveres til offentlig arkiv, og at begge partene hadde rett til å gi ut bok, men ikke før etter 15. oktober i år.
Museum Vest betalte tilbake halve beløpet som var igjen av det Trond Mohn hadde gitt prosjektet.
Rundt 200 000 kroner ble tilbakeført til Mohn, som sendte pengene videre til bokprosjektet Borgersrud/Rathke.
Krigshistorikeren Lars Borgersrud, som skrev doktorgradsoppgave om kommunistenes sabotasjearbeid under krigen, har sammen med Inge Bjørnar Eriksen skrevet boken «Sabotører i vest. Sabotasjeorganisasjonen på Vestlandet 1940-1945» på Bodoni forlag, i teknisk samarbeid med LO i Bergen og omegn.
Den andre boken «Saborg – også vi, når det blir krevet» Likvidasjoner og sabotasje i Bergen og Stavanger 1943-145» på Kapabel forlag, er forfattet at Ole-Jacob Abraham og Terje Olsen, på oppdrag for Museum Vest.
Flere uavklarte forhold
Historiker Lars Borgersrud, som er professor i moderne historie, begynte med å forberede et prosjektet om Saborg i 2005 og har jobbet med det siden 2008. Ti år senere forteller han at det nå presenteres et helt nytt bilde av motstandskampen på Vestlandet.
– Saborg har vært viktigere enn vi trodde tidligere. Dette representerer en nyskriving av krigshistorien, sier Borgersrud.
– Saborgs innsats høsten 1944 satte Bergen på kartet som en av landets viktigste motstandsbyer.
Han mener det fortsatt er mange uavklarte forhold rundt Sabotasjeorganisasjonen, selv om hovedtrekkene fremgår i boken.
– Vi ønsker at boken kan være et oppspill til andre som ønsker å gå dypere ned i historien, og kanskje skjerpe interessen til lokale historikere.
Selv om mange av dem som var en del av Saborg i dag er døde, mener Borgersrud at det finnes flere kilder i ulike arkiver.
– Det er beklagelig at boken ikke ble skrevet for tyve år siden, sier han.
Forfatteren av den andre Saborg-boken, Ole-Jacob Abraham, forteller at det har vært anstrengende bok å jobbe med.
Nå håper han imidlertid at de kan ha fokus på veteranene, og la debatten om striden ligge under boklanseringen.
– Denne boken er utvilsomt viktig for dem som har fått fortalt sin historie. Nå skal vi hedre veteranene.
Abraham mener historien om Saborg tidligere aldri har blitt beskrevet så grundig.
Ettersøkt under krigen
I desember fyller August Rathke 90 år, da er det nesten 73 år siden han som 17-åring fikk attest fra Milorg om at han var en del av motstandsbevegelsen.
Han forteller om den mest dramatiske perioden i sin tid som motstandsmann, da han var ettersøkt av sikkerhetspolitiet fra november 1944:
– Jeg bodde på 37 forskjellige steder den tiden. Hele familien min ble satt på Grini. Det var en hard periode, sier Rathke.
Han forteller om foranledningen til etterlysningen, noe han nå angrer på.
– Jeg var litt for uforsiktig når det gjaldt en angiver som kom inn i organisasjonen. Denne angiveren sørget for at lageret vårt i Gimleveien ble oppdaget. I tillegg var han grunnen til at sikkerhetspolitiet kom på sporet av meg og familien.
Nå ser August Rathke frem til å lese den andre boken om Sabotasjeorganisasjonen.
– Det er to viktige bøker om det som har vært en «skjult» del av Bergens krigshistorie.