Komponist, fiolinist, sanger, musikkpedagog, organist og utgiver av salmebøker. Ferdinand Giovanni Schediwy steg i land i Bergen i 1826 for å heve kvaliteten på kulturlivet i byen.
Den geskjeftige tsjekkeren skulle komme til sette dype spor etter seg.
Han fikk direkte innflytelse på blant annet Henrik Ibsen, Ole Bull og Edvard Grieg.
– Det sier noe om hvordan Bergen var den gangen – en internasjonal by som kokte og sydet av kultur i verdensklasse – og Schediwy var involvert, sier ordfører Rune Bakervik (Ap).
Viktig for Edvard Grieg
Da unge Edvard Grieg viste frem sine komposisjoner for voksne på Tanks skole, fikk han beskjed om at han ikke trengte å holde på med slikt, forteller Monica Jangaard, konservator ved Troldhaugen.
Schediwy, som blant annet var musikklærer ved skolen, reagerte annerledes.
– Han så talentet, og ble en viktig moralsk støtte for Grieg i en tid der det ikke var lett å være kreativ i skolesystemet, sier konservatoren.
Schediwy sies å være den som overtalte foreldrene til Grieg om å sende 15-åringen til Musikkonservatoriet i Leipzig.
Forholdet mellom lærer og elev varte livet ut, og i sin memoarbok «Min første Succes» ble Schediwy omtalt som «en elskelig gammel Czeker».
Stor innflytelse
Grieg var ikke den eneste som satte pris på tsjekkeren.
Ole Bull hadde ham som dirigent i Musikkselskapet Harmonien. Fiolinvirtuosen var bare 17 år. Og da Henrik Ibsen fikk sitt gjennombrudd som dramatiker, med stykket «Gildet på Solhaug», var det med Schediwy som komponist.
Ibsen skal senere ha sagt at oppføringen i 1856 fikk «en sjelden stemningsfuld udførelse».
– Det er rimelig å si at Schediwy bidro til suksessen som Ibsen hadde. At han også ble engasjert til å lage musikken til Ibsens andre stykke, «Olav Liljekrans», tyder på at forfatteren var svært fornøyd med ham, sier Terje B. Englund i ambassaden i Praha.
Burde vært mer kjent
Det var etter at han startet å grave i historien om hvem Schediwy var, at Norges ambassadør i Tsjekkia, Robert Kvile, mente at denne kulturpersonligheten måtte hedres.
For mens hans eksistens er kjent, er selve personen ukjent. Englund tror det har sammenheng med at Schediwy var en utlending i Bergen, og ikke har noen etterkommere i Bergen i dag. Han mener at Schediwy burde vært mer kjent.
Det er konservator Jangaard også enig i.
– Utover de som jobber tett med musikkhistorie, har allmennheten lite kunnskap om hva han betød for Bergen, sier hun.
Ferdinand Giovanni Schediwy
- Født Josef Schediwy den 2. juni 1801 i Hlásná Třebaň, cirka 24 kilometer utenfor Praha i Tsjekkia.
- Studerte ved Musikkonservatoriet i Praha med fiolin som hovedinstrument.
- Ble «headhuntet» til Bergen i 1826 for å være dirigent og førstefiolinist for Det dramatiske Selskaps orkester.
- Var blant annet også dirigent i Musikkselskapet Harmonien, kantor og organist i Bergen domkirke , musikklærer på Tangs skole, sanglærer ved Bergen katedralskole, privat musikkpedagog og den siste stadsmusikanten i Bergen.
- Giftet seg med Helene Elisabeth Bentzon. De fikk to barn sammen. De siste sporene av etterkommere slutter med barnebarnet Ferdinand Giovanni Schediwy i Chicago i 1890.
- Nabo med Johan Sebastian Welhaven og familien til Edvard Grieg.
Hedret med minneplakett
I sommer ble Ferdinand Giovanni Schediwy hedret med en minneplakett i fødebyen Hlásná Třebaň i Tsjekkia, med blant annet vår egen ordfører Rune Bakervik til stede.
Englund sier at det er tegn på at flere får øynene opp for Schediwy og hans betydning for Bergen – og håper at arbeidet som Norges ambassade i Praha har gjort, har bidratt i så måte.
Ordføreren på sin side, legger ikke skjul på at Schediwy også bør hedres her i Bergen.
– Han var jo musikklærer på Tanks skole. Dersom skolen ender opp som et kulturbygg, ligger det god inspirasjon til navnsetting her, hinter Bakervik.