Museene i Bergen slår sine bekymringer for høye strømpriser sammen og går unisont ut med krav om mer penger til å betale regningen. I en tid med galopperende strømutgifter for både private og næringsliv, er de selvsagt ikke alene om bekymringen. Men deler av museumsvirksomheten kan ikke sammenlignes med kommersielt næringsliv. Derfor blir det en total ansvarsfraskrivelse når regjeringens svar viser til en strømstøtteordning som kommer en eller annen gang.

Museumsvirksomhet har alltid vært skviset litt mellom flere interesser. Skal man prioritere å ivareta Norges kulturhistoriske nasjonalskatter, eller skal man prioritere å vise dem frem på kommersiell basis? Selvsagt er det ikke nødvendigvis noen konstant motsetning mellom disse interessene, men det kan være. For eksempel når det gjelder strømstøtte.

Les også

Mener krisen kan få store konsekvenser: – Vi er veldig bekymret

Strømstøtte til museenes kommersielle virksomhet kan gjerne ses i sammenheng med øvrig kommersiell virksomhet. Også museene må selvsagt selv lete i kriker og kroker etter tiltak som kan redusere kostnader. Men når det gjelder selve samlingene, kan tiltak som å senke temperaturen gi katastrofale konsekvenser over tid. Oppgaven med å ta vare på gjenstander og bygninger krever en betydelig innsats for å unngå at historien bokstavelig talt råtner på rot.

Når det gjelder Bymuseet, for eksempel, har de ifølge egne hjemmesider ansvar for over 100.000 gjenstander, 90.000 fotografier og over 100 bygninger. Blant bygningene de har ansvar for er Lepramuseet. Bymuseet må også betale strømregningen i Håkonshallen og Rosenkrantztårnet. Disse bør i seg selv være kulturskatter også for østlendinger, og dermed være kvalifisert for en annen støtteordning enn den generelle strømstøtten som kanskje en gang finner veien til øvrig næringsliv.

Etter torsdagens oppslag i BA, kan det være på sin plass å spørre om regjeringen egentlig innser dette, og om de er villig til å ta et ekstra ansvar for å sørge for denne delen av historien blir tatt vare på. Signalet fra Kulturdepartementet tyder nesten på at svaret på spørsmålet er nei.

For det første synes ikke kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) at det er verdt å gi noe svar i det hele tatt. I stedet sender hun sin statssekretær i ilden. Spørsmål blir møtt med «forståelse for at kulturinstitusjoner har krevende utfordringer» og at regjeringen «jobber for stabile og forutsigbare rammevilkår for næringsliv, husholdninger. frivillighet og en rekke andre aktører». Det er et svar som er fullstendig på siden av spørsmålet. Et naturlig oppfølgingsspørsmål vil forresten være om regjeringen sidestiller ansvaret for å ivareta nasjonale kulturskatter med ansvaret for å holde museene åpne for publikum, som i dette tilfelle er to helt ulike ting.

Det går fint an å ha betydelig forståelse for regjeringens arbeid for å finne en mest mulig ansvarlig og balansert løsning for eventuell strømstøtte til det kommersielle næringslivet. Men å ivareta felles nasjonale kulturskatter og historie er ikke utelukkende en kommersiell aktivitet. Det kan nesten se ut til at dagens regjering ikke forstår, eller ikke vil forstå, det.