Tidligere har det blitt rigget på Nygård. I fjor bygget operasjefen for Opera Bergen egenhendig en scene på Festningen for å sette opp «Madam Butterfly».

Nå har enkeltpersonforetaket Øverby funnet enda en utendørsarena på plassen utenfor Grieghallen.

– Jeg gikk tom for plater og måtte hurtig få tak i en lastebil! roper hun i det et lass svever over henne på den nybygde scenen.

Et syv meter høyt palass, en hovedscene, en scene til orkesteret og en til slavekoret skal stå klart lørdag 21. august når operaen «Nabucco» smeller i gang for 800 publikummere.

Nå øves og bygges det for fullt.


– Elsker denne personen

Krig og undertrykkelse. Ømhet, kjærlighet, tilgivelse. Sterke følelser skal bre seg over den grå plattingen når en av Verdis mest populære operaer, «Nabucco», settes opp.

– Det er to søstre, den ene er sjalu på den andre og vil ha kronen. Det handler om maktspill, sier Øverbø og plasserer sine sopraner og barytoner i posisjon.

You LOVE her, you love both of them, show it! roper hun til de fem medvirkende hovedrolleinnehaverne, og ser seg over skulderen:

– Dette er word-class singers, virkelig.

Respekten og beundringen fra sangerne er gjensidig.

– Jeg elsker denne personen og store personligheten. Jeg har aldri møtt noen som Anne. Hun kan alt, bygger scene, er sceneinstruktør, dirigent. Det er utrolig å få ta del i hennes lidenskap, der energien kommer fra, roser Iano Tamar som spiller Abigaille.

– Du er en sterk dame. Vi er sterke damer som vet noe om livet, og det skal formidles. Opera skal røre. Om ikke det rører, hvorfor skal vi være kunstnere da?


Ble tatt av politiet

De fem hovedrolleinnehaverne er hentet fra utlandet. Noe som medfører mye papirarbeid og hjertet i halsen for en operasjef.

– Jeg tør å påstå at de tre siste dagene har vært de mest hektiske dagene i mitt liv, men i går klarte jeg å sove, røper Øverby.

For en real operaoppsetting er jo aldri uten dramatikk. Da den georgisk sopranen Iano Tamar med base i Italia, ankom Bergen og Flesland mandag ble hun eskortert av politiet. Det italienske koronapasset ikke var på plass, selv om hun er fullvaksinert.

– På koronapasset sto det at det bare var en vaksine. Dokumentasjon måtte derfor bli ettersendt fra Italia. Jeg har aldri kjørt politibil før og følte meg kriminell. Men jeg tror de raskt forsto at jeg ikke var det, og to dager etterpå var jeg fri, sier Tamar.

Fra sidelinjen jobbet Øverby, som tidligere har måttet sende sin russiske baryton tilbake.

– Jeg måtte overtale politiet til å gi meg åtte timer for å skaffe en dispensasjon. Heldigvis mottok hun sitt italienske koronapass i tide, nå må vi bare øve!

Blå rockedass

Øverby tror mange fortsatt er redde for å oppsøke arrangement. Der mange arrangører har valgt å gamble på at vi nå skulle vært i trinn 4 av gjenåpningen, har hun bevisst holdt publikumsantallet nede på 800 – fordelt på fire kohorter, med egen inngang og toalett.

– Det er bare dem som har kohorten bakerst som får blå rockedass bak ved parkeringshuset, ler hun, og fortsetter:

– Her kan 800 kulturkjerringer komme og føle seg helt trygge. Jeg kan ikke garantere at det blir vin i glasset ennå, men jeg jobber med det, avslutter hun med et blink.