– Det er veldig mye vi ikke vet, men vi tenker at vi er så godt forberedt som vi kan være på dette, sier Clara Gjesdal, viseadministrerende direktør i Helse Bergen, til BA.

Torsdag informerte regjeringen om at de vil Norge tar imot pasienter fra Ukraina til norske sykehus.

I første omgang er det snakk om å tilby 550 plasser til medisinsk evakuering av pasienter og deres nære familiemedlemmer. Totalt dreier det seg om cirka 2750 personer, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

– De europeiske helseministrene er enige om å ta imot pasienter fra Ukraina. Norge har et ansvar og skal bidra. Vi har en velfungerende spesialisthelsetjeneste som er klar til å gjøre en innsats, sa hun.

Regjeringen understreker at de vil dekke kostnadene for behandling av disse pasientene.

Må prioritere etter hastegrad

Fredag hadde de regionale helseforetakene i møte med helseministeren. Der fikk de i oppdrag å behandle pasienter som evakueres fra Ukraina og sikre nødvendig koordinering.

Helse Bergen har fått ansvaret for å koordinere arbeidet med å ta imot ukrainske pasienter i helseregion Helse Vest.

– De 550 pasientene Norge skal ta imot er de som har skader eller akutte helsetilstander som kreft som de trenger rask hjelp for, sier Gjesdal.

Kommunikasjonsdirektør i Helse Vest Bente Aae forteller til BA at de foreløpig har oppgitt til myndighetene at de kan ta imot totalt mellom 82 og 122 pasienter, avhengig av behov, ved sykehusene i regionen.

– Dette er foreløpige, usikre og ikke endelige tall. Kapasiteten vil variere med hensyn til blant annet andre innlagte pasienter, reduksjon av annen aktivitet, sykefravær og andre faktorer, påpeker hun.

– Vi har organisert oss for å kunne ta imot pasienter, men har ikke fått forespørsler fra Oslo universitetssykehus som er nasjonalt koordineringspunkt, ennå, sier Gjesdal.

Hun forteller at de vil måtte stille behandlingskapasitet til disposisjon til de ukrainske pasientene etter hvert som de ankommer.

– Når det kommer pasienter, må vi prioritere det som haster mest, slik vi er vant til som et stort beredskapssykehus. Vi vet ingenting om behovene deres ennå, men må forberede oss på det meste.

– Mye å ta igjen

Gjesdal legger ikke skjul på at sykehusene står i en krevende situasjon nå.

– Ingen sykehus står med ledig kapasitet og venter på ting som kanskje skal skje. Vi kan ikke legge skjul på at sykehusene er presset og at vi har mye etterslep, sier hun.

I januar opplyste Haukeland at cirka 1000 operasjoner hadde blitt utsatt som følge av pandemien.

Fortsatt er pandemien langt fra over for sykehusets del. Sykefraværet er høyere enn normalt og de har mellom 40 og 50 pasienter innlagt hver dag med covid-19.

– Nå rigger vi oss for høy kapasitet, for vi har mye å ta igjen etter to år med pandemi. Vi vet ennå ikke hvor mange ukrainske pasienter det er snakk om å ta imot på en gang, men vi kan måtte si nei om vi ser at det blir for mange på en gang, sier Gjesdal og legger til:

– Det er en helt ekstrem situasjon i Europa og vi som andre vil gjøre det vi kan for å hjelpe.

I tillegg til pasientene med akutte behov, vil flyktningene trenge helsehjelp fra kommunen, og noen også oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

– Vi samarbeider godt med kommunene om disse utfordringene, sier Gjesdal.