Se video øverst i artikkelen.

– Trening gir meg så ufattelig mye. Det var ikke snakk om ikke å trene, sier Marte Sæbø Johansen (25).

Nesten fire måneder er gått siden hun fikk den dramatiske beskjeden som snudde fullstendig om på livet. Vi møter henne på Pusterommet ved Kreftsenter for opplæring og rehabilitering på Haukeland sykehus.

Hun trener jevnlig for å holde kroppen ved like gjennom den tøffe behandlingen.

– Den der får jammen pulsen opp, altså, sier hun til idrettspedagog Rune Loven etter en runde med burpees.

Det er nemlig ikke noen rolig treningsøkt Marte driver med. Her er det knalltøffe runder med tunge vekter og armhevinger. Den spreke 25-åringen tar til og med armhevinger mens hun står på hender.

– Ikke for alle

– Det er viktig å understreke at dette ikke er trening vi anbefaler for alle, sier Loven mens Marte setter i gang.

– Treningen må tilpasses den enkelte og deres nivå. Det er store forskjeller på hvor trent man er i utgangspunktet og ikke minst hvordan pasienter reagerer på behandling, forklarer han.

Loven, som er utdannet innen idrett og har spesialisert seg innenfor fysisk aktivitet for kreftpasienter, sier likevel at personer under behandling kan få et godt utbytte av å være i fysisk aktivitet.

– Vi vet at trening kan forebygge enkelte kreftformer, men fysisk aktivitet kan også være med å motvirke bivirkninger under behandling, sier han.

I tillegg mener man det kan motvirke kronisk trøtthet etter endt behandling.

– Vi trenger fremdeles mye forskning på dette området, men organisasjonen Aktiv mot kreft jobber for å få fysisk aktivitet inn som en del av kreftbehandlingen, sier Loven.

For Marte var det aldri noe tvil om at treningen var noe hun måtte fortsette med, og allerede en måned etter at hun fikk diagnosen var hun i gang igjen.

– Jeg forsøker å få til noen økter i uken, både her oppe og på SIB. Det blir for det meste tabata og CrossFit-økter, sier hun. Det hører med til historien at Marte drev med crossfitbasert trening før hun ble syk, og turnet på konkurransenivå da hun var yngre.

Verden stoppet opp

Det var i november at den tunge beskjeden kom. Helt siden mai hadde hun kjent på en kul i brystet, men hadde avfeid den med at det var en ufarlig kjertel.

– Jeg hadde nettopp fjernet en under foten, så jeg tenkte i grunn bare at jeg var litt sånn klumpete, sier den energiske jenten og ler. Men hun blir brått alvorlig igjen.

Marte, som er samboer med BAs journalist Jørgen Grønner, forteller at hun takker kjæresten, familie og venner for at kreften ble oppdaget tidlig.

– Det var de som insisterte på at jeg skulle få den sjekket.

Marte forteller at hun straks ble tatt på alvor da hun kontaktet fastlegen og ble videresendt til mammografi.

– Jeg ventet et brev i posten, så da jeg plutselig fikk en telefon om at jeg måtte komme tilbake for en ny undersøkelse allerede dagen etter, skjønte jeg det, sier hun.

Telefonen kom mens hun var på handletur i sentrum.

– Det var akkurat som en film, alt stoppet rundt meg.

Mistet moren til kreft

Da den endelige beskjeden kom om at kulen var en ondartet svulst, var det et stort sjokk.

– Jeg hadde egentlig forstått hva det var, men det ble et enormt sjokk likevel. Skulle dette ramme meg?

Kreft har vært Martes store skrekk og fiende fra mange år tilbake. Hun mistet nemlig moren sin til kreft som 13-åring.

– Jeg har i mange år hatet kreft, og jeg har vært livredd for at noen andre jeg var glad i skulle bli syk. Men jeg har aldri tenkt at jeg kunne få det selv, sier hun.

Nå sier Marte at hun kjemper, ikke bare for seg selv, men også for sin mor.

– Det høres jo veldig klisje ut, men jeg gjør det. Dette skal jeg vinne, sier hun med et smil og en overbevisning man bare må tro på.

Og Marte er godt på vei.

– Nå er jeg halvveis i cellegiftbehandlingen, og kreften ser ut til å være borte fra kroppen. Jeg velger å være positiv og glad. Jeg har selvsagt tunge stunder, men jeg tillater ikke det å vare en hel dag, sier hun.

Marte, som er utdannet journalist og jobber i TV 2, har valgt å være åpen om sykdommen, og skriver om hvordan hun opplever det i bloggen sin.

– Jeg får så mange gode tilbakemeldinger som gjør mye for humøret. I tillegg er det terapi for meg å skrive og få alt ned på papiret.

Fire runder med cellegift gjenstår, og treningen er noe av det som skal holde henne på beina.

– Den gir meg så enormt mye. Bedre appetitt, jeg sover bedre, vekten holder seg stabil og ikke minst får jeg enormt med endorfiner som hjelper meg å holde både humør og motet oppe. Og det må jeg ha, sier hun med et stort smil.